Reguleringer av midlertidige og faste stillinger har ulik effekt for inntektsfordelingen

I studien « Labor Market Institutions and Wage Inequality in the OECD countries» ser forskerne, Victoria Sparrman og Ellen Marie Rossvoll, nærmere på inntektsulikhet. De finner to mulige forklaringer til at reguleringer i arbeidsmarkedet har mindre betydning for inntektsforskjeller enn tidligere. Det første er om reguleringer av midlertidige og faste stillinger bør inngå separat i analysen. Det andre er om økt mobilitet av arbeidskraft mellom landegrenser påvirker inntektsfordelingen.

Tidligere analyser har vist at stillingsvern for midlertidige og faste kontrakter har ulike effekter på sysselsettingen, Nunziata og Staffolani (2007). Dersom endrede reguleringer øker sysselsettingen kan det igjen øke inntektsforskjellene, siden marginale arbeidstakere med lavere produktivitet kommer inn i arbeidsmarkedet. Blanchard og Landier (2002) har også vist at mindre regulering av midlertidige kontrakter har økt andelen ansatte i midlertidige stillinger. Hvis denne gruppen har lavere forhandlingsmakt, vil dette også øke lønnsforskjeller. Vi finner at strengere regulering av midlertidige stillinger reduserer lønnsforskjellene, mens strengere reguleringer av faste stillinger øker inntektsforskjellene. Vi finner også at økt innvandring øker inntektsforskjellene i den nederste delen av inntektsfordelingen, men at minimumslønninger til en viss grad demper effekten av økt innvandring.

Globalisering og teknisk endring, to vanlige forklaringer

To vanlige forklaringer på økte inntektsforskjeller er; globalisering og teknologisk endring, Acemoglu og Autor (2011). En tredje teori som også er grunnlaget for denne artikkelen er Krugman-hypotesen. Ifølge denne hypotesen kan økende inntektsforskjeller forklares med et relativt fall i etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft i kombinasjon med en fleksibel lønnsstruktur. Det er flere analyser som støtter Krugman-hypotesen, for eksempel Blau og Kahn (1996) og Koeniger et al. (2007). Sistnevnte finner at en vesentlig del av inntektsforskjellene blant menn i fulltidsstillinger i 11 OECD-land i perioden 1973-1998, kan forklares av arbeidsmarkedsreguleringer når man kontrollerer for endringer i teknologi, handel og etterspørselsforhold.

Støtter i hovedsak Koeniger et al

Vi benytter modellen i Koeniger et al, men på et dobbelt så stort datasett. Datasettet dekker både en lengre tidsperiode, fra1973 til 2011, og ni ekstra OECD-land. Våre resultater støtter i hovedsak funnene i Koeniger et al. , men arbeidsmarkedsreguleringer har noe mindre betydning sammenlignet med de opprinnelige resultatene. Økt stillingsvern, høyere nivå og varighet på arbeidsledighetstrygd, høyere koordinering og økte minimumslønninger reduserer inntektsforskjellene.