Sammenligner norsk og dansk makromodell

I rapporten Effekter av finanspolitiske tiltak - en sammenligning av to makroøkonomiske modeller belyser Ådne Cappelen og Joakim Prestmo hvilke effekter finanspolitikk har i følge Danmark Statistiks ADAM-modell og SSBs makroøkonomiske modell MODAG. Fokuset er særlig rettet mot de såkalte multiplikatoreffektene og fortregningsmekanismene i modellene. Forskerne analyserer de langsiktige effektene av ulike finanspolitiske tiltak i begge modellene og sammenligner resultatene.

Klare forskjeller på landene

Resultatene viser at det er klare forskjeller både mellom dansk og norsk økonomi og modellene som disse to landene benytter. Deler av norsk eksportnæring er mindre sensitiv for innenlandsk kostnadspress enn den danske, og følgelig er fortregningen av konkurranseutsatt virksomhet mindre ved finanspolitikk. Det er også forskjeller mellom modellene som ikke kan forklares gjennom forskjeller i økonomiene. Til en viss grad er det mulig å justere for forskjellene mellom strukturen i dansk og norsk økonomi, og da blir forskjellen mellom BNP-multiplikatorene klart mindre, men fremdeles er effekten av finanspolitikk på samlet produksjon større i Norge.

En analyse over tre tiår illustrerer at effekten av politikken i modellene er ganske forskjellig på lang og kort sikt. I både ADAM og MODAG er effekten av skattelettelser svakere på kort sikt, enn tilsvarende økning av offentlig utgifter. Offentlig utgiftsøkning virker altså mer konjunkturregulerende enn skattelettelser. På lengre sikt er det mindre forskjeller mellom virkningen av skattelettelse og økning i offentlige konsum eller investeringer i MODAG. Dette finner forskerne ikke i ADAM. Analysene i hoveddelen av rapporten er basert på uendrede pengemarkedsrenter og valutakurser.



I siste del av rapporten vises effekter i MODAG av at pengemarkedsrentene og valutakursene følger modellerte sammenhenger. Beregningene våre viser at dette klart reduserer de ekspansive effektene av finanspolitikken. 

Diskuterer teori og empirisk forskning

Forskerne påpeker at det er lenge siden det har vært så stor enighet blant økonomer om bruk av finanspolitikk som virkemiddel for å stabilisere økonomien, som forskerne så vinteren 2008/2009. Den kraftige nedgangskonjunkturen som begynte ved utgangen av 2007 eskalerte etter finanskrisen, og førte til massive finanspolitiske tiltak i de fleste land. Dette står i kontrast til funnene i Kydland og Prescott sin 1982-artikkel. Etter denne artikkelen hadde stadig større deler av økonomimiljøet vinklet sin forskning inn mot RBC-modellene (Real Business Cycles). De la altså grunnen for en retning innen økonomifaget som predikerte brukt av politikkregler og som kritiserte bruk av diskresjonær finanspolitikk. Det var pengepolitikken, og ikke finanspolitikken, som gjennom forankring av prisforventningene skal sørge for stabile konjunkturer.

Danmark og Norge har beholdt sine store makroøkonomiske modeller til tross for den såkalte Lucas-kritikken (Lucas, 1976). Dette er modeller som skiller seg til dels betydelig fra RBC- og senere DSGE (Dynamic Stochastic General Equilibrium) modellene som har rådet grunnen i sentralbankmiljøene, de siste tiårene.

 

Rapporten er finansiert av Finansdepartementet.



Les hele rapporten Effekter av finanspolitiske tiltak - en sammenligning av to makroøkonomiske modeller