Utdanningssteder styrker nærarbeidsmarkedene

Det viser rapporten Studentvandringer. Rekruttering til studier og tilførsel av nye høyt utdannede i et geografisk perspektiv av SSB-forsker Lasse Sigbjørn Stambøl.

En av målsettingene med en regional, desentralisert universitets- og høgskolestruktur, er at utdanningsinstitusjonene skal forsyne nærarbeidsmarkedet med arbeidskraft. Lokal og regional rekruttering til studier antas å øke mulighetene for at kandidatene blir i regionen etterpå. Denne rapporten undersøker i hvilken grad utdanningsinstitusjonene rekrutterer studenter fra egen region i opptaksåret 2002, og i hvilken grad nye høyt utdannede i 2004 blir boende noen år etter avsluttede studier og dermed representerer en tilførsel regionalt.

Store variasjoner mellom studieregioner

Når forskeren grupperer 43 studiesteder etter fylke, finner vi store variasjoner i lokal rekruttering til studier og tilførsel av nye høyt utdannede i nærarbeidsmarkedet:

• I Oslo og Akershus er det stort sett en sterkere lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn lokal rekruttering til studier. Studieregionen Lillestrøm skiller seg imidlertid ut med en klart lavere lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn det den lokale rekrutteringen til studier skulle tilsi. I Østfold er det nær balanse mellom lokal rekruttering til og lokal tilførsel fra studier i studieregionen Fredrikstad/Sarpsborg, mens det er observert en noe lavere lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn lokal rekruttering i Halden. Den lokale betydningen er imidlertid stor i studieregionene i Østfold, både med hensyn til tilførsel av nye høyt utdannede og med hensyn til rekruttering til studier.

• Hedmark og Oppland viser en forholdsvis lav lokal rekruttering til studier og lav lokal tilførsel av nye høyt utdannede. Dette kan ha sammenheng med rekruttering og tilførsel på tvers av disse to fylkene. Blant studieregionene er det observert en noe større lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn lokal rekruttering i Hamar, Elverum/Rena og Lillehammer, mens Gjøvik opplever en noe lavere lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn det den lokale rekrutteringen til studier skulle tilsi.

• I Buskerud, Vestfold og Telemark er både den lokale rekrutteringen til studier og tilførselen av nye høyt utdannede forholdsvis stor, med unntak for studieregionen Notodden/Bø. Samtlige studieregioner med unntak av Sandefjord/Larvik viser noe lavere lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn det den lokale rekrutteringen til studier skulle tilsi.

• På Sørlandet, i Rogaland og Sunnhordland er det tilsynelatende store forskjeller i den lokale betydningen av både rekruttering til og tilførselen fra studier. Det er studieregionene i Rogaland som viser klart størst lokal betydning, mens det lokale innslaget i både rekrutterings- og tilførselsstrømmene er lavere i Agder-fylkene. På samme måte som i Hedmark og Oppland, må man regne med at dette har noe sammenheng med rekruttering og tilførsel på tvers av fylkene Aust- og Vest-Agder, noe som også kan leses av andelen av rekrutteringen fra og tilførsel av nye høyt utdannede til landsdelen for øvrig. Blant studieregionene er det observert en lavere lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn lokal rekruttering til studier i Arendal og Sunnhordland, mens det er nær balanse mellom lokal rekruttering til og tilførsel fra studier i de øvrige regionene. Jæren og i Haugesund kan vise til en svakt sterkere lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn det andelen lokal rekruttering skulle tilsi.

• I Bergen, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er den lokale betydningen også til dels stor i rekrutterings- og tilførselsstrømmene, men forskjellene mellom studiestedene er store, med størst lokal betydning i Kristiansund, Ålesund, Førde og Molde. Blant studieregionene opplever imidlertid de fleste en noe lavere lokal tilførsel av nye høyt utdannede etter studier enn det den lokale rekrutteringen til studier skulle tilsi. Klarest kommer dette til utrykk i Molde og Førde, som til tross for stor lokal rekruttering opplever en noe større leveranse av studenter ut av eget fylke. Både Bergen, Sogndal/Årdal og Kristiansund viser imidlertid en svakt høyere lokal tilførsel av nye høyt utdannede fra studier enn det den lokale rekrutteringen til studiene skulle tilsi.

• Trøndelag viser i gjennomsnitt noe lavere lokal betydning både i rekrutterings- og tilførselsstrømmene enn landsgjennomsnittet. En viktig årsak er å finne i Trondheims nasjonale rolle for tekniske- og naturvitenskaplige fag, men en del av forklaringen ligger også i en viss rekruttering og tilførsel på tvers av fylkene Sør- og Nord-Trøndelag, noe som kommer til syne i rekrutteringen av studenter fra og tilførsel av nye høyt utdannede til landsdelen for øvrig,. Men denne effekten gjelder studiestedene i Nord-Trøndelag, mens Trondheim har forholdsvis lav rekruttering fra og spesielt forsyning av nye uteksaminerte studenter til regioner i Nord-Trøndelag. Viktig for Trøndelagsregionen er tendensen til noe større lokal tilførsel av nye høyt utdannede etter studier enn det den lokale rekrutteringen til studier skulle tilsi. Dette gjelder spesielt i Trondheim og indikerer en liten lokal ”brain-gain” med hensyn til effektene av de høyere utdanningsinstitusjonene. Det samme er observert for studiestedene Namsos og Levanger/Verdal, mens den lokale rekrutteringen til og tilførselen fra studier i Steinkjer synes å balansere hverandre.

• I Nord-Norge er den lokale betydningen av universitets- og høgskolestudiene i snitt høy, og over landsgjennomsnittet. Den største lokale forankringen både med hensyn til rekruttering til og tilførsel fra studier er å finne i studieregionene Mo/Nesna, Bodø og Hammerfest, men det er regionen Alta som opplever den største lokale gevinsten Dette kommer i stor utstrekning til syne i studier innen helse- og sosialfag og økonomiske og administrative fag. En liten lokal ”brain-gain” effekt ble også observert i Mo/Nesna og Hammerfest, mens Bodø, Narvik og Harstad opplevde at den lokale rekrutteringen til studiene ligger noe over tilsvarende lokale tilførsel av nye høyt utdannede etter studier. Studieregionen Harstad kompenserer noe av dette gjennom forholdsvis høy leveranse av nye høyt utdannede til landsdelen Nord-Norge for øvrig. I Tromsø, som utgjør den største av studieregionene i Nord-Norge, er det nær balanse mellom lokal rekruttering til og lokal tilførsel fra studier, men viser en svakt høyere andel rekruttering enn tilførsel når man ser hele landsdelen Nord-Norge under ett.

Hvilke studenter rekrutteres lokalt og blir boende?

Det er små forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til lokal rekruttering til studier og lokal tilførsel av nye høyt utdannede i hver studieregion, men kvinner øker sin lokale betydning når den lokale arena utvides til å omfatte hele fylket der studiestedet er lokalisert. Det er observert noe større lokal forankring i rekruttering til studier og tilførsel av nye høyt utdannede hos de eldre enn hos de yngre studentene. Den lokale tilførselen er også høyere fra nyutdannede med kort høyere utdanning enn fra de med lang høyere utdanning.

Økonomiske og administrative fag, humanistiske og estetiske fag, lærerutdanning og pedagogiske fag og helse- og sosialfag viser høyest andel lokal rekruttering til studier, mens høyest andel lokal tilførsel av nye høyt utdannede er å finne innen fagfeltene samfunnsfag og juridiske fag og humanistiske og estetiske fag. Helse- og sosialfag og lærerutdanning og pedagogiske fag øker sin lokale betydning når det i tillegg til studieregionene tas med tilhørende fylker for øvrig i den lokale arena.

Mer om metoden:

Analysen avdekker bostedsbakgrunnen til studenter som rekrutteres til de høyere utdanningsstedene, samt andelen nye høyt utdannede som velger å bosette seg i nærområdet noen år i etterkant. Dette er imidlertid ikke en livsløpsanalyse, der utviklingen for hver enkel student følges fra de ble rekruttert. En annen mulig begrensning ved studien er at eventuelle lokale virkninger på nabofylker ikke er spesifisert.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Kommunal – og regionaldepartementet.

Les hele rapporten Studentvandringer. Rekruttering til studier og tilførsel av nye høyt utdannede i et geografisk perspektiv