Nær 100 000 flere årsverk i helse- og sosialtjenestene etter 2000

Dette er noen av funnene i rapporten   Helse- og sosialpersonell 2000-2014.– Faktisk utvikling mot tidligere framskrivinger.

Statistisk sentralbyrå har utarbeidet framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell siden midten av 1990-tallet. Det viktigste formålet med framskrivingene har vært å utarbeide informasjon for å motvirke framtidig underskudd. I helse- og sosialtjenestene ble det i alt utført 334 000 årsverk i 2014, en økning på nær 100 000 siden årtusenskiftet.

Sterkere vekst i etterspørselen enn forventet

Veksten i etterspørselen etter år 2000 har på flere områder vist seg å bli sterkere enn forventet. Sammen med en større andel brukere av tjenestene i ulike befolkningsgrupper og økt ressursbruk per bruker, er vridningen av arbeidskraftens sammensetning den viktigste årsaken til at etterspørselen etter sentrale grupper som leger og sykepleiere har økt sterkere enn det den demografiske utviklingen skulle tilsi.

Klar vekst i pleie og omsorg

Målt i årsverk har det vært sterkest vekst i pleie- og omsorgstjenestene med nærmere 36 000 fra 2000 til 2014. Foruten flere brukere har veksten også sammenheng med økt ressursbruk per bruker, og da særlig for tjenester knyttet til unge funksjonshemmede. I prosent har imidlertid sysselsettingsveksten vært sterkest innenfor barnevernet, psykisk helsevern for barn og unge, fysioterapitjenesten, forebyggende helsearbeid og sosialtjenesten. Det har også vært en betydelig vekst i ambulansetjenesten og de medisinske laboratorietjenestene. Disse tjenestene er utskilt fra de somatiske institusjonene i løpet av perioden 2000 til 2014.

Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning

Innenfor de fleste områdene av helse- og sosialtjenestene er det en klar vridning i etterspørselen i favør av sysselsatte med høyere utdanning, mens andelen ufaglærte har gått tilbake.

En del av sysselsettingsveksten er dekket gjennom økt innvandring

Økt utdanning av helsepersonell har for flere yrkesgrupper ikke vært tilstrekkelig til å dekke den økte etterspørselen. Uten økt innslag av innvandrere med helse- og sosialfaglig utdanning, ville norsk helsevesen ha stått overfor klart større bemanningsproblemer enn det som er observert så langt. I 2014 ble det utført over 37 000 årsverk av innvandrere med helse- og sosialfaglig utdanning. Dette var mer enn 2,5 ganger så mange som i 2002. Målt i årsverk er innslaget av innvandrere spesielt stort for sykepleiere og helsefagarbeidere med nærmere 10 000 for hver av gruppene i 2014. Men også mer enn 5 000 legeårsverk, eller over 20 prosent av arbeidsinnsatsen for leger, ble utført av innvandrere.

Bakgrunnsinformasjon, metode, forutsetninger

Hovedformålet med rapporten har vært å sammenholde tidligere framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer helse- og sosialpersonell med den faktiske utviklingen for å drøfte hva vi kan lære av de endringene som har funnet sted. En overveiende del av opplysningene i rapporten er basert på sammenkobling av opplysninger om sysselsetting og utdanning for helse- og sosialpersonell fra administrative registre.

Helsedirektoratet har bidratt med finansiering av prosjektet.