Økt sykefravær er tegn på et mer inkluderende arbeidsliv
Publisert:
Forfatter: Roger Bjørnstad
Sykelønnsordningen gir incentiver til å delta i arbeidslivet, og bør ses i sammenheng med den høye yrkesdeltakelsen i Norge. Den viktigste faktoren bak doblingen i sykefraværet siden begynnelsen av 1980-tallet er at grupper som forventes å ha høyt sykefravær har kommet inn i arbeidslivet. Kutt i sykelønnsordningen vil kunne gi lavere generell yrkesdeltakelse, selv om fraværet blir redusert.
Det viser artikkelen
Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? av forskningsleder Roger Bjørnstad, publisert i Økonomiske analyser 6/2006. Artikkelen er påny aktuell i forbindelse med
debatten om sykefravær og sykelønnsordninger.
Les hele
artikkelen i pdf.
Bjørnstad har også skrevet en kortere artikkel om samme tema i
Økonomisk utsyn over 2006, basert på artikkelen nevnt ovenfor. Denne presenteres nedenfor:
Inkludering i arbeidslivet og sykefravær
I den norske velferdsmodellen knyttes stønadsordningene i vesentlig grad til deltakelse i arbeidslivet. Fødselspermisjon,
sykepenger, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, tilleggspensjon og avtalefestet førtidspensjon er eksempler på velferdsordninger
for de yrkesaktive. Dette har gitt incentiver til å delta i arbeidslivet. Norge var i 2005 det landet i OECD etter Island
og New Zealand med høyest yrkesdeltakelse, med særlig høy deltakelse blant kvinner og eldre - grupper som er de hyppigste
brukerne av velferdsordningene. Sammenlignet med andre land har altså Norge et relativt inkluderende arbeidsliv. Internasjonale
sammenlikninger viser også at Norge har et høyt sykefravær, og sykefraværet er doblet siden begynnelsen av 1980-tallet. Kan
økningen knyttes til et mer inkluderende arbeidsliv?
SSB har utviklet en modell for det folketrygdfinansierte sykefraværet (fraværet utover arbeidsgiverperioden) på bakgrunn av
data fra Arbeids- og velferdsetaten for perioden 1985-2004. Den første figuren viser hvor godt modellen treffer. Det er en
nær sammenheng mellom utviklingen i sykefraværet og konjunkturbevegelsene, og i modellen forklares hele veksten i sykefraværet
fra midten av 1990-tallet og helt fram til 2003 med konjunkturoppgangen i store deler av perioden. Videre inngår gjennomsnittlig
yrkesdeltakelse som en viktig forklaringsvariabel. Økt yrkesdeltakelse øker sykefraværet. Dette gjenspeiler at økt yrkesdeltakelse
forventes å komme blant de gruppene med et høyere sykefravær i utgangspunktet. Mens det har vært små endringer i yrkesdeltakelsen
blant menn, har den kvinnelige yrkesdeltakelsen økt klart. Sykefraværet har fulgt det samme mønsteret. Sykefraværet blant
kvinner og menn var om lag på samme nivå i 1980. Deretter har forskjellene økt, særlig gjennom 1980-tallet. Studier har vist
at opptil 50 prosent av de totale kjønnsforskjellene kan tilskrives fødselsrelatert sykefravær, og gjennom 1980-tallet var
det en markert økning i yrkesdeltakelsen blant kvinner før de fikk barn. Siden modellen treffer såpass godt, forklares det
økte sykefraværet siden midten av 1980-tallet i hovedsak med at kvinner i større grad har blitt inkludert i arbeidslivet.
Den sterke veksten i sykefraværet fra midten av 1990-tallet og fram til 2001 medførte at partene i arbeidslivet og myndighetene
i oktober 2001 inngikk en avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtaleperioden ble satt til ut 2005. Avtalen
inneholdt målsetninger om å øke yrkesandelen blant de med nedsatt funksjonsevne og eldre, og å dempe utstøtingen gjennom sykefraværet.
Hovedmålsetningen i avtalen var å redusere sykefraværet med 20 prosent. Sykefraværet fortsatte imidlertid å øke fram til 2003,
men falt deretter markert. Som en kan se av den andre figuren har økt yrkesdeltakelse blant kvinner og eldre isolert sett
bidratt til oppgang i sykefraværet. Konjunktursituasjonen tilsa riktignok en nedgang i 2004 og 2005, men langt fra så sterk
som den viste seg å bli. 1. juli 2004 ble sykelønnsordningen endret ved at det da skulle stilles aktivitetskrav for rett til
sykepenger og krav om å vurdere gradert sykemelding framfor aktiv sykemelding. Det var først etter dette at sykefraværet falt
markert. Til tross for virkningen av regelendringene er imidlertid målsetningen i IA-avtalen om 20 prosent reduksjon ikke
nådd.
Referanser:
Bjørnstad, A. F. og M. Sollie (2006): Utviklingen i folketrygdens
utgifter til sykepenger, Rapporter 2006/40, Statistisk sentralbyrå.
Bjørnstad, R. (2006): Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende
eller ekskluderende arbeidsliv? Økonomiske analyser
6/2006, Statistisk sentralbyrå.