Utdanningsprognoser og SSB

I Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009) "Utdanningslinja" viser Kunnskapsdepartementet til en utdanningsbølge som vil komme på grunn av store ungdomskull og muligheten for økende arbeidsledighet. Oversendt materiale fra SSB er brukt både i stortingsmeldingen, pressemelding fra Kunnskapsdepartementet 01.12.2009 og er blitt omtalt i media på en måte som kan skape uklarhet om SSBs rolle i arbeidet. Det gjelder spesielt framstillingen av muligheten for en betydelig økning i tallet på studenter i de nærmeste årene i tilknytning til meldingens figur 5.4. SSB har ingen oppfatning av hvordan studietilbøyelighetene vil utvikle seg verken på kort eller lang sikt, og byrået har heller ikke utarbeidet prognoser for dette.

Meldingens figur 5.4 inneholder to kurver. Den laveste er basert på forutsetninger om uendrede studietilbøyeligheter framover, og det er riktig gjengitt at den er basert på en beregning med SSBs modell MOSART. Etter at meldingen ble lagt fram, er denne kurven nedjustert noe som følge av en oppdatering av modellen. I beregningene er det lagt til grunn at studietilbøyeligheten basert på gjennomsnittet av de fem siste årene byrået har observasjoner for, og holdes konstant framover for gitt kjønn, alder og utdanningsnivå. Når det kontrolleres for disse kjennetegnene, er det en svakt nedadgående tendens i studietilbøyelighetene i årene etter 2002, og dermed gir oppdateringen et noe lavere anslag på antall studenter framover. Sammen med en ny befolkningsframskriving som legger til grunn noe lavere nettoinnvandring, er anslaget på antall studenter i 2025 nedjustert med 11.000, fra et nivå rundt 276.000

Den øverste kurven i meldingens figur 5.4 som viser en betydelig økning i studietilbøyelighetene og studenttallet allerede fram til 2012, er ikke utarbeidet av SSB. I rapporten 2008/29 " Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025" fra SSB er det vist at en videreføring av dagens studietilbøyeligheter nesten er tilstrekkelig til å møte en klar økning i behovet for utdannet arbeidskraft frem til 2025. Dette skyldes at kapasiteten i høyere utdanning ble økt så mye på 1990-tallet at de ferdigutdannede kullene som kommer inn i arbeidsmarkedet har langt høyere utdanning enn de som går av med pensjon.