Hvem som får støtte er viktigere enn hvor pengene kommer fra

Dette er de overordnede funnene i rapporten «Innovasjons- og verdiskapingseffekter av utvalgte næringspolitiske virkemidler». Rapporten gir økt kunnskap om hvilke effekter utvalgte næringspolitiske virkemidler med offentlig finansiering har, der målsettingen er økt verdiskaping og innovasjon.

Analysen omfatter blant annet Skattefunn-ordningen, innovasjonsprogrammene til Innovasjon Norge og næringslivsprogrammene til Norges forskningsråd, og svarer på tre spørsmål:

• Gir offentlig støtte til innovasjonsprosjekter vekst i verdiskaping og produktivitet?
• Hva er avkastningen av FoU-investeringer?
• Utløser FoU-støtte innovasjoner?

Hvilke foretak bruker hvilke ordninger?

Av alle aksjeselskap i Norge er det rundt 5 prosent som har benyttet seg av støtte gjennom disse tre virkemidlene. Støtten består i hovedsak av tilskudd, skattefradrag og i noen grad av lån.

Forskningsrådets foretak skiller seg ut ved at de har en høy andel større og etablerte foretak og en stor andel i næringsgruppen Faglig og vitenskapelig tjenesteyting. Foretakene i Innovasjon Norge har en større andel små og nyetablerte foretak og har en lavere andel av sine store mottakere i Oslo og Akershus enn de to andre virkemiddelaktørene.

Gir offentlig støtte til innovasjonsprosjekter vekst i bedriftenes verdiskaping og produktivitet?

For å svare på dette spørsmålet, ser analysen på følgende indikatorer:

• Øker verdiskapingen i foretakene etter å ha mottatt støtte?
• Øker sysselsettingen i foretak som får støtte?
• Øker salgsinntektene?
• Øker produktiviteten?
• Øker lønnsomheten (målt ved totalkapitalrentabilitet)?

Mange av foretakene mottar støtte fra flere kilder samtidig eller i påfølgende år, noe som gjør det vanskelig å skille ut hvilket virkemiddel det er som eventuelt «skaper» effekter. Derfor deles foretakene inn i tre grupper fordelt på «hovedvirkemiddelet» de mottar støtte fra, basert på hvilken kilde foretaket får mest støtte fra over hele perioden det er med i undersøkelsen. Tankegangen bak dette er at effekten av støtte er uavhengig av hvor pengene kommer fra; eventuelle systematiske forskjeller i effektene av ulike finansielle virkemidler bunner ikke i hvem som betaler, men i hvilke foretak (eller prosjekter) som får støtte, og hvor stor den samlede støtten er.

Små beløp har ingen effekt

Det overordnede bildet viser positive effekter på vekst i verdiskaping, salgsinntekter eller antall ansatte for alle virkemidlene. Rapporten finner imidlertid ingen positive effekter på kapitalavkastning eller produktivitet i foretak som får støtte, når man sammenligner med en kontrollgruppe av liknende foretak.

De mest signifikante effektene finnes i gruppen av prosjekter med samlet offentlig støtte på over 1,5 millioner. En betydelig del av tildelingene er på under 500 000 kroner – imidlertid finner rapporten svake eller ingen effekter av slike små tildelinger.

Størst effekt for etablerte foretak

Det er tydelige forskjeller i effektene hvis man skiller mellom etablerte foretak og gründerforetak. Som gründerforetak regnes foretak som er tre år eller yngre, mens foretak regnes som etablerte hvis de er minst fire år gamle.

Ifølge estimatene i analysen, er den gjennomsnittlige effekten per million kroner i prosjektstøtte for etablerte foretak fra enten Forskningsrådet eller Skattefunn i underkant av to nye årsverk og 1,8 millioner kroner i økt årlig verdiskaping målt etter tre år. For støtte fra Innovasjon Norge er de estimerte effektene svakere: i underkant av ett nytt årsverk og 300 000 kroner i økt årlig verdiskaping.

Hva gjelder gründerbedrifter, gir verken støtte fra Innovasjon Norge eller Forskningsrådet vesentlig økt verdiskaping. Skattefunn-støtte har derimot signifikante effekter også på verdiskapingen i gründerforetak, men effekten per million i støtte er estimert til å være betydelig mindre enn for etablerte foretak.

Figuren nedenfor oppsummerer effektestimatene.

Lønner det seg for samfunnet å investere i FoU?

Offentlig støtte til FoU i næringslivet begrunnes gjerne med markedssvikt. Underinvesteringer i FoU kan oppstå dersom FoU har fordeler for samfunnet utover fortjenesten for det enkelte foretak. En vanlig kilde til denne formen for markedssvikt er såkalte kunnskapseksternaliteter: En bedrift vil kanskje ikke investere i å skape nye metoder eller teknologier som begunstiger andre konkurrenter så vel som dem selv – konkurrenter drar da nytte av innovasjoner uten å betale kostnadene for dem. Det enkelte innoverende foretak må altså betale alle kostnadene ved prosjektene, men mottar bare deler av fortjenesten. Andre motiver for offentlig støtte kan være at innovasjoner har andre positive effekter enn rent privatøkonomiske, som for eksempel investeringer i miljøteknologi.

Rapporten finner at avkastningen av FoU-investeringer med offentlig støtte er positiv, men avkastningen er lavere enn for FoU som er hundre prosent privatfinansiert. Dette er forenlig med at offentlig støtte kanaliseres til prosjekter som antas å ha positive effekter for samfunnet, men ikke nødvendigvis høy lønnsomhet for det enkelte foretak.

Utløser FoU-støtte innovasjoner?

Innovasjon målt som antall patenter gir en indikasjon på innovasjon, men patenter har også begrensinger som indikator: Mange foretak patenterer aldri innovasjonene sine.

Likevel: Analysen viser at det blir flere patenter blant norske foretak som følge av både skattefradrag, og direkte subsidier fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Skattefradrag har ingen effekt på patentering innen miljøteknologi. Direkte subsidier har derimot en sterk effekt. Dette tilsier at dersom myndighetene vil oppnå spesifikke mål, er generelle virkemidler som skattefradrag lite egnet. I stedet bør man bruke selektive virkemidler med klare føringer i slike tilfeller.

Rapporten gir en mer inngående beskrivelese av disse forholdene.