Hvor viktig er IKT-investeringer for innovasjon og produktivitet?

I artikkelen « The innovative input mix» undersøker SSB-forsker Marina Rybalka betydningen av investeringer i forskning og utvikling (FoU) og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for innovasjon og produktivitet i industrien og tjenestesektoren.

– Dette resultatet viser at IKT er en sentral faktor bak høy arbeidsproduktivitet og at høye norske IKT-investeringer kan bidra betydelig til å forklare det såkalte norske paradokset, sier forsker Marina Rybalka.

Ulike forklaringer på det norske paradokset

Flere studier har blitt gjennomført for å belyse det norske produktivitetsparadokset etter at det var lansert i en OECDs rapport fra 2007. Disse studiene trekker frem følgende mulige forklaringer på paradokset:

• Norges næringsstruktur med en høy produktivitet i råvarebasert industri
• Norge har en av Europas høyeste andeler av personer med høyere utdanning
• Innovasjonsindikatorer og produktivitet måles for snevert, og FoU-investeringer underrapporteres ofte av norske foretak.

Norge langt framme i IKT-bruk

Ingen av studiene nevner at Norge er et av de landene som har ligget lengst fremme når det gjelder intensiv bruk av IKT og spredning av bredbåndsteknologi. I 2011 var Norge dessuten ledende i elektronisk handel blant OECD-land (se figuren). Samtidig viser flere internasjonale studier på foretaksnivå at IKT-investeringer bidrar til økt produktivitet, særlig når det utføres komplementære investeringer rettet mot organisasjonsmessige endringer og prosessinnovasjoner.

Flere studier av produktivitetsutviklingen i norsk økonomi helt fra 1980-tallet og til nylig finner at det har vært stor vekst i total faktorproduktivitet (TFP) innenfor private tjenesteytende næringer og særlig i varehandel. Samtidig viser tidligere forskning av Rybalka fra 2008 at foretakene i varehandelen var blant de mest kapitalintensive når det gjelder IKT-kapital i årene 2002–2006. Gitt at teknologisk utvikling er en av de sentrale faktorene bak den beregnede TFP-veksten, støtter alle disse tallene velkjente oppfatninger om at distribusjon og bruk av IKT har bidratt til å endre produksjonsprosessene og ført til produktivitetsvekst.

IKT-investeringer gir innovasjon og høyere arbeidsproduktivitet

I denne studien undersøker Rybalka hvilken betydning IKT-investeringer har for foretakenes tilbøyelighet til innovasjoner i form av nye produkter, prosesser, organisasjonsmessige endringer og nye markedsføringsmetoder, og utviklingen i patentsøkning og arbeidsproduktivitet. Studien er basert på data fra Innovasjonsundersøkelsene for perioden 2004–2010 og inneholder en sammenlignende analyse av resultater i industri og tjenesteytende næringer. Hun finner at IKT sammen med FoU og høyt utdannet arbeidskraft er sentrale forklaringsfaktorer både for innovasjon og produktivitet:

• IKT-investeringer per ansatt har en klart positiv sammenheng med tilbøyeligheten til alle typer innovasjoner. Den sterkeste sammenhengen er med produktinnovasjon i industri og prosessinnovasjon i tjenesteytende næringer.
• Foretakets IKT-kapitalintensitet spiller en positiv rolle for arbeidsproduktiviteten og den er sterkere for produktivitet enn for innovasjon.
• I industrien er det også en positiv sammenheng mellom IKT og antall patenter som foretaket har søkt om.
• Tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft, målt ved andelen ansatte med høy utdanning, gjør foretaket mer innovativt og produktivt, alt annet likt.