Hvordan påvirker Innovasjon Norge-støtte bedrifters utvikling?

I rapporten « Effect on firm performance of support from Innovation Norway» av SSB-forskerne Arvid Raknerud, Erik Fjærli og Ådne Cappelen, studeres virkninger av offentlig støtte til aksjeselskaper gjennom Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har som mål å bidra til vekst i bedrifter gjennom innovasjonsprogrammer, regional støtte og annen næringsutviklingspolitikk. Rapporten sammenlikner utviklingen i noen resultatindikatorer for aksjeselskaper som fikk støtte av Innovasjon Norges ulike programmer i løpet av perioden 2001-2012, med utviklingen i liknende aksjeselskaper som ikke mottok denne støtten.

Hvordan foretakene påvirkes av støtte fra Innovasjon Norge varierer en del mellom de ulike programmene.

De landsdekkende innovasjonsprogrammene gir positiv effekt

Innovasjon Norges innovasjonsprogrammer omfatter tilskudd, innovasjonslån, risikolån og rådgivning til bedrifter som skal utvikle et nytt produkt eller ny teknologi, men omfatter også organisasjonsmessige innovasjoner. Innovasjonsprogrammene, påvirker foretakene signifikant positivt når det gjelder antall ansatte, omsetning og verdiskaping. Effektene på arbeidsproduktivitet og totalkapitalrentabilitet er mye svakere.

De distriktsrettede programmene gir positiv effekt

De distriktsrettede programmene i Innovasjon Norge bidrar med finansiering og veiledning til bedrifter som skal øke vekst og sysselsetting i utkantstrøk. Støtten omfatter utviklingsstøtte, investeringsstøtte og ulike kapitalinnskudd og lån. Også de regionale programmene påvirker foretakene signifikant positivt når det gjelder antall ansatte, omsetning og verdiskaping, mens effekt på arbeidsproduktivitet og totalkapitalrentabilitet er mye svakere.

Små effekter for lavrisikolån fra Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har også et program for kommersielle, ikke-subsidierte lån som er et supplement til det private banksystemet (såkalte lavrisikolån). Her gis det i prinsippet ingen eksplisitt støtte for låneprogrammene som helhet, da rentemarginen skal dekke Innovasjon Norges kostnader.

For disse programmene er det generelt små effekter, og ingen av de estimerte effektene er robuste overfor fjerning av ekstreme datapunkter, eller endringer i metoden for å finne sammenliknbare foretak 

Gründerprogrammer gir ingen effekt på overlevelse

Det er ingen støtte for hypotesen at programmene rettet mot nyetablerte foretak/gründere øker overlevelsessannsynlighetene for Innovasjon Norge-klienter som får slik støtte, sammenlignet med foretak i kontrollgruppen, målt fem og ti år etter etablering.

Klyngeprogrammer positivt for omsetning og antall ansatte

Sammen driver Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd tre ulike typer klyngeprogrammer: Arena, NCE og GCE. Bedrifter som er med i klyngene får ingen direkte støtte, men organisatoren av klyngen får støtte for å dekke kostnader for organisering og rådgivning til bedriftene i klyngene. For foretakene i klyngene er det positive effekter på vekst i omsetning og antall ansatte i den første perioden etter at foretaket er blitt med i klyngen.

Metode

Metoden som brukes for å komme fram til disse resultatene er kort fortalt følgende. Rapporten sammenligner foretak som fikk støtte fra Innovasjon Norge i løpet av 2001-2012 («behandlingsgruppen») med en gruppe av foretak som ikke fikk slik støtte («kontrollgruppen») i en situasjon som ikke er et kontrollert eksperiment. Problemet er å finne fram til bedrifter i kontrollgruppen som er sammenlignbare med Innovasjon Norge-bedriftene. Det gjøres ved såkalt matching. Det spesifiseres et sett av individuelle bedriftskjennetegn målt i foretakets første hele driftsåret som gjelder før foretaket er blitt et Innovasjon Norge-foretak. Gjennomsnittlige effekter av deltakelse i Innovasjon Norge-programmer beregnes basert på fast-effekt-modellering (faste bedriftsspesifikke effekter) og propensity-score matching. På den måten kan man kontrollere for at det kan være faste og spesielle egenskaper ved hvert foretak som man ikke observerer, men som fjernes siden man kan observere foretakene over tid. Gjennomsnittlig effekt er målt som forskjeller i gjennomsnittlig årlig vekstrater mellom behandlede og matchende foretak i den første tre-års perioden etter tildelingsdato for Innovasjon Norge-støtte (årlig mervekst i forhold til kontrollgruppen).

¹Artikelen er rettet 1. september 2015.