166109
166109
forskning
2014-03-05T10:00:00.000Z
no

Videreutvikling av modeller for måling av tilstandsavhengighet i sosialhjelp

Publisert:

Det eksisterer flere modeller som ser på tilstandsavhengighet, altså hvordan det å være i en tilstand i seg selv påvirker sannsynligheten for at man fortsetter å være i denne tilstanden senere. I dette tilfellet, sosialhjelp. Ny forskning fra SSB viser at eksisterende modeller inneholder flere alvorlige svakheter.

Artikkelen “ Time Aggregation and State Dependence in Welfare Receipt” av Manudeep Bhuller (Statistisk sentralbyrå), Christian N. Brinch (Handelshøyskolen BI), and Sebastian Königs (University of Oxford, OECD, & IZA) har analysert de mest vanlige modellene for å måle tilstandsavhengighet og anvendt disse i en studie av sosialhjelpsdynamikk i Norge.

Tilstandsavhengighet innebærer at det å være i en tilstand har en egeneffekt på sannsynligheten for å være i tilstanden også i senere perioder. Eksempler på slike "tilstander" kan være mottak av sosialhjelp, det å være fattig, eller være arbeidsledig. Tidligere studier viser ofte at det er betydelig tilstandsavhengighet i alle disse utfallene.

I denne artikkelen ser forskerne på sosialhjelpsdynamikk i Norge. Gjennom sin analyse har de avslørt tre svakheter ved standardmodeller for å måle tilstandsavhengighet. For det første finner de at tidsenheten som benyttes i analysen, eksempelvis om man benytter månedlige eller årlige data, i stor grad gir utslag på anslått tilstandsavhengighet. For det andre er ofte sammenhengen mellom innstrømninger og utstrømninger altfor enkelt spesifisert i de tidligere analysene. Forfatterne av SSB studien finner videre at standardmodeller også utelater en rekke viktige forklaringsvariabler, deriblant tidligere tilstandshistorie (eksempelvis om man har mottatt sosialhjelp tidligere i livet), som i stor grad påvirker målt tilstandsavhengighet.

Kontakt