Ikke lenger i fars fotspor

SSB-forsker Jørgen Modalsli har i artikkelen « Intergenerational mobility in Norway, 1865-2011» forsket på data om over 800 000 far-sønn-par fra norske folketellinger over en periode på 146 år, fra 1865 til 2011.

Gjennom studier av far og sønn over et så langt tidsspenn, kan Modalsli dokumentere en vesentlig økning i intergenerasjonell yrkesmobilitet, altså endringer av yrkesstatus mellom generasjoner. Det betyr at en arbeidstakers valg av yrkesgruppe i Norge i dag ikke er like avhengig av fars bakgrunn som tidligere. Innen landbruket har imidlertid utviklingen vært ulik resten av økonomien: virkningen av familiebakgrunn på valg av bondeyrket har økt over tid. Mobiliteten innen yrker utenfor landbruket har økt i hele Norge, og er spesielt høy for de som flytter mellom ulike deler av landet.

Utdanning og ny teknologi øker mobiliteten

Det har vært store endringer i næringsstrukturen i perioden som studeres, og metoden i artikkelen korrigerer for endringer i sysselsettingsandelen til de ulike yrkesgruppene. Likevel er det grunn til å anta at ny teknologi og nye yrkesmuligheter har vært en viktig årsak til den økte mobiliteten. I perioden som studeres har det også vært en massiv utbygging av utdanningssystemet og av ulike sosiale velferdsordninger.

Nasjonal studie med internasjonal betydning

Artikkelen er den første nasjonale studie utenfor USA og Storbritannia med et slikt langtidsperspektiv og viser at tidligere forskning på intergenerasjonell mobilitet i USA og Storbritannia ikke nødvendigvis er representativ for andre land.

Artikkelen bidrar også på dette forskningsfeltet ved å trekke linjer så langt tilbake i tid. Det er en utfordring for slik forskning at man før 1970 har få dataregistre. Denne artikkelen bruker digitaliserte historiske folketellinger og kombinerer det med moderne administrative data for å kunne studere utviklingen over nesten 150 år.