Ny kunnskap om arv av økonomiske kjennetegn

Dette er første gang en studie ser på persistens over flere generasjoner med data fra en så lang periode (1865 til 2011) som dekker et helt land. Studien « Multigenerational persistence: Evidence from 146 years of administrative data» har vært mulig å gjennomføre fordi Norge har godt bevarte folketellingsdata på individnivå helt tilbake til 1800-tallet.

Forskjeller utviskes saktere over tid

Det er godt kjent at økonomiske kjennetegn som yrke, inntekt og utdanningsnivå «går i arv». Hvis vi for eksempel sammenlikner personer som har foreldre med funksjonæryrker med de som har foreldre med manuelle yrker, vil det i gjennomsnitt være flere i den første gruppen som selv har funksjonæryrker som voksne. Imidlertid vet vi mindre om hvordan slike prosesser har virket over flere generasjoner, siden dette krever at informasjon samles inn over lang nok tid til å kjenne utfallet til både besteforeldre-, foreldre- og barn-generasjonen. Dette blir enda vanskeligere dersom man ønsker å studere hvordan slike prosesser endrer seg over tid.

Denne artikkelen bruker data fra norske folketellinger og administrative registre tilbake til 1865 for å studere nettopp slike prosesser. Det er samvariasjon mellom etterkommeres (barns) utfall og besteforeldres kjennetegn, også om man kontrollerer for foreldres kjennetegn. Hvis vi sammenlikner to personer som begge har en far med funksjonæryrke, vil personen som også hadde bestefar med funksjonæryrke ha høyere sannsynlighet for selv å ende opp i et slikt yrke. Dette betyr at forskjeller mellom individer utviskes saktere over tid enn de ville gjort om det bare var samvariasjonen mellom foreldre og barn som betød noe. Dette er en dimensjon ved sosial mobilitet som ikke fanges opp av studier som bare ser på to generasjoner (foreldre og barn).

Besteforeldre har betydning både før og nå

Hovedutfallet i som studeres i artikkelen er yrke (som voksen). Funksjonæryrker og bønder har høyest persistens (betydning av foreldre og besteforeldre) mens manuelle yrker har noe lavere persistens. Det er tegn på fall i persistens over tid, noe som indikerer at moderne institusjoner (som god tilgang til høyere utdanning) har en viss utjevnende effekt, men persistens observeres også i data fra de siste tiår. For deler av perioden finnes også data for inntektsnivå; også her observeres samvariasjon på tvers av generasjonene.

Det er samvariasjon mellom besteforeldre og barn også i de familiene der generasjonene vokser opp på ulike steder i landet. Altså forklares ikke samvariasjonen bare av direkte kontakt – det er også underliggende kjennetegn ved familien som spiller inn. Mekanismen kan gå via foreldrene selv om denne ikke observeres som et økonomisk kjennetegn. Et eksempel vil være en snekkersønn som tar seg jobb i et annet yrke, men likevel opprettholder en kunnskap om og glede ved faget som igjen overføres til neste generasjon og påvirker yrkesvalget der.