En sammenlikning av inntektsvekst og vekst i pensjonsutbetalinger

Rapporten « Inntektsvekst over livsløpet » av forsker Ola Vestad er en del av SSBs analyse av det norske pensjonssystemet. Rapporten oppsummerer resultatene av en beskrivende studie av inntektsvekst over livsløpet for ulike grupper.

Analysene er først og fremst rettet mot inntektsutviklingen mot slutten av karrieren, og hovedformålet er å besvare følgende spørsmål: Hvordan er inntektsveksten mot slutten av yrkeskarrieren relativt til reguleringen av pensjonsutbetalinger?

Hvorfor er dette viktig?

I folketrygden reguleres pensjon under opptjening gjennom endringer i grunnbeløpet, og dermed i samsvar med den gjennomsnittlige lønnsveksten for yrkesaktive, mens alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med generell lønnsvekst, fratrukket 0,75 prosentpoeng.

Da lønnsveksten kan forventes å være lavere mot slutten av karrieren enn tidlig i karrieren, er det uklart om regelen for regulering av pensjonsutbetalinger innebærer at pensjonene vil øke mer eller mindre enn lønningene økte mot slutten av yrkeskarrieren.

Hovedfunn fra rapporten

Rapportens hovedfunn kan oppsummeres i to punkter: (i) Gjennomsnittlig vekst i nominelle inntekter er positiv helt fram til pensjonering, og (ii) den gjennomsnittlige veksten i deflaterte inntekter, dvs. inntekter målt i enheter av grunnbeløpet, er svakt negativ fra 55-årsalderen. De siste årene før observert pensjoneringsalder er medianveksten tilnærmet lik gjennomsnittlig vekst i grunnbeløpet, fratrukket 0,75 prosentpoeng.

Dette betyr at omtrent halvparten av analysepopulasjonen vil oppleve at veksten i pensjonen er noe høyere enn den inntektsveksten de opplevde mot slutten av karrieren, mens for den andre halvparten vil veksten i pensjonen være noe lavere enn inntektsveksten var like før pensjonering.

Resultatene gjelder for ulike grupper, etter blant annet kjønn, utdanning og sektortilknytning, og uavhengig av hvilket inntektsmål som benyttes.

Bruker inntekter som grunnlag

Rapporten tar utgangspunkt i inntekter heller enn lønninger, til tross for at reguleringen av pensjon under utbetaling er knyttet til gjennomsnittlig lønnsvekst. Dette er begrunnet i et ønske om å følge den faktiske utviklingen til enkeltpersoner over tid, og følger av at datagrunnlaget for inntekter er betydelig mer omfattende enn datagrunnlaget for lønninger.

To ulike inntektsmål benyttes:

• Pensjonsgivende inntekt, definert som summen av arbeidsinntekt (inklusive overtidsbetaling) og næringsinntekt, samt trygder som erstatter disse.
• Arbeidsinntekt, definert som summen av alle kontante ytelser som blir utbetalt til arbeidstakeren i løpet av et kalenderår.