Utfordringer i offentlig tjenestepensjon
Publisert:
Ved en videreføring av dagens pensjonsordning må offentlige ansatte født etter 1970 trolig jobbe til de er opp i 70-årene for å oppnå like høy pensjon som forut for pensjonsreformen.
Det er en av konklusjonene i rapporten Langsiktige utfordringer i offentlig tjenestepensjon av seniorrådgiver Dennis Fredriksen. Rapporten beskriver blant annet hvordan regelverket for offentlig tjenestepensjon slik det nå foreligger, inkludert avtalte endringer som skal komme, vil skape utfordringer på sikt.
Levealder påvirker
Når reformen for folketrygdens alderspensjon fra 2011 blir fullt innarbeidet, vil ordningen langt på vei fungere som sparing til alderdommen. En beregnet pensjonsformue skal fordeles på forventet antall år som pensjonist. En viktig virkning er at veksten i pensjonsutgiftene som følge av økt levealder dempes. Pensjonssystemet kan dermed på en automatisk måte motvirke betydningen av økt levealder, som kanskje er den viktigste usikre faktoren for den framtidige veksten i pensjonsutgiftene. Samtidig kan mange tilpasse seg den forventede innstrammingen gjennom enten å velge utsatt pensjonering eller lavere pensjonsytelser. Utsatt pensjonering vil gi høyere årlige ytelser fordi man både får færre år som pensjonist og i privat sektor også en høyere pensjonsopptjening. En av intensjonene bak dette er å bidra til økt sysselsetting blant eldre arbeidstakere.
Uklarheter i avtalen for offentlig sektor fra 2009
På bakgrunn av arbeidet med den pågående pensjonsreformen, ble det i 2009 framforhandlet en avtale mellom partene i offentlig sektor om tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. Viktige punkter i avtalen er imidlertid ikke endelig utformet, og må på plass i løpet av de nærmeste årene. Dette omfatter blant annet nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon og folketrygden, samt utfasing av en delvis skjerming mot levealdersjusteringen. Samtidig innebærer avtalen at offentlig sektor står utenfor viktige deler av pensjonsreformen. Pensjonen til offentlige ansatte vil bli redusert gjennom svakere indeksering av pensjonsytelsene og etterhvert gjennom levealdersjustering, på linje med andre pensjonister. Avtalen innebærer imidlertid at offentlige ansatte kan gå av tidligere med mindre reduksjoner i pensjonen enn ansatte i privat sektor, men de kan heller ikke i samme grad kompensere for lavere pensjon gjennom utsatt pensjonering. Ved utsatt pensjonering utover 67 år vil offentlige ansatte bare unntaksvis få en opptjeningseffekt på pensjonen, og de vil heller ikke få med seg fordelene i tidligpensjonsordningene slik man får med ny avtalefestet pensjon i privat sektor.
Berører yngre årskull spesielt
De eldre årskullene kan med utgangspunkt i avtalen fra 2009 fortsatt benytte ordningene for tidligpensjonering uten å få store reduksjoner i pensjonsytelsene som alderspensjonister. Hvis levealderen fortsetter å øke, vil de yngre kullene bli stilt overfor et valg mellom høy pensjonsalder eller lave pensjonsytelser som alderspensjonist. Offentlige ansatte født etter 1970 må trolig jobbe til de er opp i 70-årene for å oppnå like høy pensjon som forut for pensjonsreformen. Dette er årskull som allerede er godt i gang med sine yrkeskarrierer.
Mer om rapporten:
Rapporten Langsiktige utfordringer i offentlig tjenestepensjon inngår i SSBs analyser av det norske pensjonssystemet. Tidligere analyser har i all hovedsak vært avgrenset til pensjonsytelser fra folketrygden. I tillegg til å gi oversikt over de delene av regelverket som foreligger, gir rapporten ulike skisser til hvordan videre tilpasninger og eventuelt mer omfattende endringer kan komme til å bli gjennomført. Den beskriver også hvordan og i hvilken grad forhandlingsløsningen fra 2009 vil skape utfordringer på sikt, basert på typeeksempler. Selv om utfordringene med dagens system blir tydelige først om noen år, tar det lang tid å endre et pensjonssystem på en lovlig og fornuftig måte. Rapporten drøfter derfor også hvorfor et langsiktig tidsperspektiv er viktig.