Fungerer aksjeselskaper som skattely?

Det viser forskningsarbeidet «Are Closely-Held Firms Tax Shelters?» av SSB-forskerne Annette Alstadsæter, Wojciech Kopczuk og Kjetil Telle. De har fulgt utviklingen i nært eide aksjeselskaper før og etter skattereformen i 2006.

I 2004 annonserte myndighetene en skattereform som introduserte utbytteskatt for personlige aksjonærer, men ikke for aksjeselskaper som aksjonærer. Reformen medførte skatt på utbytter fra og med 2006. Denne endringen gav insentiver til å maksimere utbytteutbetalingene i 2004 og 2005, og til å holde resultatet tilbake i selskapet i etterfølgende år.

Utbytte ut – egenkapital inn

Ved å bruke registerdata over norske aksjeselskaper kan man observere klare økninger i utbytteutbetalingene i påvente av de annonserte endringene, samtidig som den høye utbytteutbetalingen ble kompensert av at selskapets innskutte egenkapital økte. Med andre ord tyder det på at utbytteutbetalingene går inn igjen i selskapene som egenkapital.

Overskudd holdes tilbake

Etter reformen begynte selskapene å holde tilbake overskudd. Alle kategoriene av aktiva vokste, men veksten er størst for varige driftsmidler som utstyr, maskiner, biler, fly og båter. Personlig eide selskaper og de selskapene som gikk lengst i å maksimere utbyttet i forkant av reformen, har lavere inntjening og økonomisk aktivitet etter reformen. Men disse selskapene holder samtidig tilbake overskudd og akkumulerer eiendeler i samme eller større grad som andre. Denne økningen i eiendeler kommer særlig i finansielle anleggsmidler, som er en mulig erstatning for privat sparing, og i varige driftsmidler, som er en mulig erstatning for privat forbruk.

Disse funnene kan tolkes som en indikasjon på en skatterespons på selskapets reelle økonomiske aktivitet, og som en indikasjon på at nært eide aksjeselskaper brukes som skattely for aksjonærene.