Flere lærere ga ikke bedre karakterer

Høsten 2012 bevilget Stortinget 1,5 milliarder kroner over fire år til 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet ved 166 skoler. Statistisk sentralbyrå, Frischsenteret og Fafo står bak evalueringen av satsingen som presenteres i rapporten « Effekter av satsing på økt lærertetthet på ungdomstrinnet».

Forskerne viser at de ekstra lærerne i stor grad har blitt brukt som forutsatt, og bidratt til økt lærertetthet i ordinær undervisning. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning er redusert med to elever, eller omtrent 10 prosent. De ekstra lærerne har særlig undervist i matematikk og norsk, i noe mindre grad engelsk.

- Vi kan med stor sikkerhet si at ekstra lærere ikke har hatt vesentlig effekter på læringsutbyttet i disse fagene. Vi finner heller ikke tegn til effekter på andre fag, fravær eller tidlige mål på gjennomstrømning i videregående. Det er noen indikasjoner på litt bedret læringsmiljø, men ikke grunnlag for å konkludere sikkert, sier SSB-forsker og prosjektleder for evalueringen Lars J. Kirkebøen.

Mener ekstra lærere utgjør en forskjell

Rapporten kombinerer en kvantitativ effektevaluering som bygger på registerdata fra SSB og en kvalitativ implementeringsstudie hvor en har gjennomført en spørreundersøkelse til rektorer og intervjuer av elever, lærere og rektorer. Hensikten er å gi et bredest mulig bilde av betydningen ekstra lærere har hatt.

Fra spørreundersøkelsen og intervjuene er det tydelig at de ekstra lærerstillingene oppfattes som kjærkomne.

- Dersom lærere og rektorer opplever bedre arbeidsforhold og å få bedre muligheter til å gjøre en god jobb kan det ha en betydning. Flere rektorer rapporterer blant annet om redusert sykefravær, men å studere faktiske effekter på lærernes arbeidsforhold har ligget utenfor prosjektet, sier Kirkebøen fra SSB.

Det er en åpenbar kontrast mellom funnene i effektevalueringen og skolelederne og lærernes opplevelse av at de ekstra lærerne har effekt blant annet på læringsutbytte.

Mens skoleledere og lærere svarer at ekstra ressurser gjør en forskjell, både for muligheter til hvordan de kan organisere undervisningen, for lærernes arbeidsbyrde og for elevens resultater, finner forskerne ikke igjen forskjellen når man ser på karakterene.

- Vi finner ingen signifikante effekter på karakterer verken ved avsluttet grunnskole eller nasjonale prøver på 9. trinn. Dette tyder på at opplevelsen av effekt ikke gir noe godt mål på faktiske effekter på elevenes resultater, sier Lars J. Kirkebøen.

Les også: Klassestørrelse har ingen betydning

Fornøyd med smågrupper

I spørreundersøkelsen oppgir rektorene at de ekstra stillingene er jevnt fordelt jevnt utover klasser og trinn, men særlig brukt i undervisningen i matematikk, norsk og til dels engelsk. Stillingene er i stor grad brukt til tolærerordninger, delingstimer og smågrupper.

Både lærere og elever setter pris på bruken av smågrupper. At enkelte skoler har delt opp elevene ut ifra mestringsnivå oppleves heller ikke i særlig grad stigmatiserende.

Viktig med riktige tiltak

Et annet spørsmål er hvorvidt skolene lykkes i å bruke de ekstra lærerne på en god måte. Det har vært et sentralt poeng i andre studier om lærertetthet at færre elever per lærer i seg selv ikke vil ha noen betydning på læringsutbytte hvis man fortsetter med tavleundervisning.

35 prosent av rektorene som har besvart spørreundersøkelsen svarer at få lærere legger om undervisningen. Det kan tyde på at mange lærere trenger mer hjelp for å klare å tilpasse undervisningen på en måte som drar fordel av mindre grupper.

Om undersøkelsen

Prosjektet har vært ledet av Statistisk sentralbyrå. Rapporten inneholder en kvantitativ effektevaluering og kvalitativ implementeringsstudie. Effektevalueringen er gjennomført av Lars J Kirkebøen fra SSB, Andreas Kotsadam og Oddbjørn Raaum fra Frischsenteret. Implementeringsstudien er gjennomført av Silje Andresen og Jon Rogstad fra Fafo.

Arbeidet med denne rapporten er finansiert av Utdanningsdirektoratet.