118824
118824
forskning
2010-10-21T07:00:00.000Z
no

Høyt utdannede tjener mer – stort sett

Publisert:

Personer med høyere utdanning tjener i gjennomsnitt mer i løpet av livet enn de som går rett ut i arbeidslivet etter endt skolegang. Det er imidlertid store forskjeller, også mellom ulike utdanninger av tilsvarende lengde. Mens leger, siviløkonomer, sivilingeniører og jurister har særlig høy livsløpsinntekt, tjener førskolelærere og sykepleiere lite på utdanningen sin.

Dette fremgår av rapporten Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper . Her har forskerrekrutt Lars J. Kirkebøen beregnet hvor mye en person tjener i løpet av et helt liv avhengig av hvor mye og hva slags utdanning vedkommende tar.

Høyere livsløpsinntekt blant høyt utdannede

De som bruker noen år av livet sitt på høyere utdanning ser ut til å tjene på dette i det lange løp.  Beregningene viser nemlig at man i gjennomsnitt tjener 3 prosent mer i løpet av livet for hvert år med utdanning.

Store variasjoner mellom utdanningsgruppene

Den økonomiske gevinsten avhenger av hva slags fag eller profesjoner man velger. De som har lange profesjonsutdanninger som medisin, økonomi, jus og sivilingeniør har en livsløpsinntekt som er mellom 40 og 90 prosent høyere enn de som går rett ut i arbeidslivet etter fullført allmennfaglig videregående skole.

På den andre siden er det flere høyere utdanningsgrupper som tjener mindre i løpet av livet enn referansegruppen med kun allmennfaglig videregående. En førskolelærer tjener nesten 20 prosent mindre, en sykepleier 13 prosent mindre, mens en allmennlærer har en livsløpsinntekt som er 10 prosent lavere enn referansegruppens. Også de med humanistiske og estetiske fag, sosialfagsutdannede samt teologer ser ut til å høste liten økonomisk gevinst av utdanningen sin.

Usikre årsaker

Selv om analysen viser en sammenheng mellom utdanning og livsløpsinntekt, gir den ikke grunnlag for å konkludere at utdanningen er den direkte årsaken til forskjellene i livsløpsinntekt. Tidligere norske studier av utdanning og inntekt gir imidlertid grunn til å tro at forskjellene i livsløpsinntekt generelt uttrykker en effekt av utdanningen, selv om dette ikke trenger å være tilfellet for alle enkeltgruppene.

 

Forventet livsløpsinntekt (millioner 2008-kroner) for utvalgte utdanninger
  Forventet livsløpsinntekt

før skatt
Relativt til allmennfaglig

videregående skole
Medisin 19,64 1,90
Siviløkonom 17,12 1,65
Økonomi og administrasjon - høyere grad  16,15 1,56
Sivilingeniør 16,12 1,56
Tannlege, farmasøyt eller veterinær 15,31 1,48
Jurist 14,43 1,39
Militær utdanning 14,30 1,38
Ingeniør 14,22 1,37
Teknisk fagskole, håndverk og tekniske fag 13,17 1,27
Økonomi og administrasjon - lavere grad 12,82 1,24
Matematiske og naturvitenskapelige fag - høyere grad 12,76 1,23
Journalist 12,40 1,20
Maritim utdanning - høyere grad 12,36 1,19
Matematiske og naturvitenskapelige fag - lavere grad 12,32 1,19
Arkitekt og hagearkitekt 12,10 1,17
Samfunnsvitenskapelige- og juridiske fag - høyere grad 11,46 1,11
Videregående skole - yrkesfag 10,71 1,03
Samfunnsvitenskapelige fag - lavere grad 10,38 1,00
Videregående skole - allmenne/ studieforbrende fag  10,35 1,00
Teolog 10,13 0,98
Humaniora og estetikk - høyere grad  9,94 0,96
Humaniora - lavere grad  9,84 0,95
Terapeutiske fag - lavere grad 9,79 0,95
Allmenn-, faglærer eller adjunkt 9,37 0,91
Helsevern - lavere grad 9,32 0,90
Sosialfag - lavere grad 9,06 0,88
Sykepleier 8,98 0,87
Førskolelærer 8,49 0,82

Kontakt