Høyt utdannede tjener mer – stort sett
Publisert:
Personer med høyere utdanning tjener i gjennomsnitt mer i løpet av livet enn de som går rett ut i arbeidslivet etter endt skolegang. Det er imidlertid store forskjeller, også mellom ulike utdanninger av tilsvarende lengde. Mens leger, siviløkonomer, sivilingeniører og jurister har særlig høy livsløpsinntekt, tjener førskolelærere og sykepleiere lite på utdanningen sin.
Dette fremgår av rapporten Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper . Her har forskerrekrutt Lars J. Kirkebøen beregnet hvor mye en person tjener i løpet av et helt liv avhengig av hvor mye og hva slags utdanning vedkommende tar.
Høyere livsløpsinntekt blant høyt utdannede
De som bruker noen år av livet sitt på høyere utdanning ser ut til å tjene på dette i det lange løp. Beregningene viser nemlig at man i gjennomsnitt tjener 3 prosent mer i løpet av livet for hvert år med utdanning.
Store variasjoner mellom utdanningsgruppene
Den økonomiske gevinsten avhenger av hva slags fag eller profesjoner man velger. De som har lange profesjonsutdanninger som medisin, økonomi, jus og sivilingeniør har en livsløpsinntekt som er mellom 40 og 90 prosent høyere enn de som går rett ut i arbeidslivet etter fullført allmennfaglig videregående skole.
På den andre siden er det flere høyere utdanningsgrupper som tjener mindre i løpet av livet enn referansegruppen med kun allmennfaglig videregående. En førskolelærer tjener nesten 20 prosent mindre, en sykepleier 13 prosent mindre, mens en allmennlærer har en livsløpsinntekt som er 10 prosent lavere enn referansegruppens. Også de med humanistiske og estetiske fag, sosialfagsutdannede samt teologer ser ut til å høste liten økonomisk gevinst av utdanningen sin.
Usikre årsaker
Selv om analysen viser en sammenheng mellom utdanning og livsløpsinntekt, gir den ikke grunnlag for å konkludere at utdanningen er den direkte årsaken til forskjellene i livsløpsinntekt. Tidligere norske studier av utdanning og inntekt gir imidlertid grunn til å tro at forskjellene i livsløpsinntekt generelt uttrykker en effekt av utdanningen, selv om dette ikke trenger å være tilfellet for alle enkeltgruppene.
Forventet livsløpsinntekt (millioner 2008-kroner) for utvalgte utdanninger | ||
Forventet livsløpsinntekt
før skatt |
Relativt til allmennfaglig
videregående skole |
|
Medisin | 19,64 | 1,90 |
Siviløkonom | 17,12 | 1,65 |
Økonomi og administrasjon - høyere grad | 16,15 | 1,56 |
Sivilingeniør | 16,12 | 1,56 |
Tannlege, farmasøyt eller veterinær | 15,31 | 1,48 |
Jurist | 14,43 | 1,39 |
Militær utdanning | 14,30 | 1,38 |
Ingeniør | 14,22 | 1,37 |
Teknisk fagskole, håndverk og tekniske fag | 13,17 | 1,27 |
Økonomi og administrasjon - lavere grad | 12,82 | 1,24 |
Matematiske og naturvitenskapelige fag - høyere grad | 12,76 | 1,23 |
Journalist | 12,40 | 1,20 |
Maritim utdanning - høyere grad | 12,36 | 1,19 |
Matematiske og naturvitenskapelige fag - lavere grad | 12,32 | 1,19 |
Arkitekt og hagearkitekt | 12,10 | 1,17 |
Samfunnsvitenskapelige- og juridiske fag - høyere grad | 11,46 | 1,11 |
Videregående skole - yrkesfag | 10,71 | 1,03 |
Samfunnsvitenskapelige fag - lavere grad | 10,38 | 1,00 |
Videregående skole - allmenne/ studieforbrende fag | 10,35 | 1,00 |
Teolog | 10,13 | 0,98 |
Humaniora og estetikk - høyere grad | 9,94 | 0,96 |
Humaniora - lavere grad | 9,84 | 0,95 |
Terapeutiske fag - lavere grad | 9,79 | 0,95 |
Allmenn-, faglærer eller adjunkt | 9,37 | 0,91 |
Helsevern - lavere grad | 9,32 | 0,90 |
Sosialfag - lavere grad | 9,06 | 0,88 |
Sykepleier | 8,98 | 0,87 |
Førskolelærer | 8,49 | 0,82 |