Inntekt viktigere for menns utdanningsvalg
Publisert:
Menn er mer opptatt av inntekt enn kvinner når de skal velge utdanning, og de unngår ikke utdanninger med inntektsusikkerhet i like stor grad som kvinner. Dette bidrar sterkt til inntektsforskjeller i mennenes favør.
Det viser forskningsarbeidet Preferences for lifetime earnings, earnings risks and nonpecuniary attributes in choice of higher education av SSB-forsker Lars Johannessen Kirkebøen. Han har studert i hvilken grad forventet inntekt påvirker valg av utdanning. Studien baserer seg på informasjon om søkerne til Samordna opptak i årene 2004-2009.
Inntekt viktigst for menn
Resultatene viser:
• Forventet inntekt er en viktig motivasjon for utdanningsvalg. En økning i forventet livsløpsinntekt på en prosent øker antall mannlige søkere med omtrent 5 prosent og antall kvinnelige søkere med omtrent 2 prosent.
• Inntektsusikkerhet har også stor betydning for søkerne. Særlig kvinner unngår å søke utdanninger med stor usikkerhet: For å redusere usikkerheten fra for eksempel siviløkonomnivå til lærernivå er kvinner villige til å redusere inntekten med 40 prosent, mens menn er villige til å redusere inntekten med omtrent 7 prosent. Utdanninger med høy gjennomsnittsinntekt har gjennomgående også større inntektsusikkerhet. Dette bidrar sterkt til at færre søker høyinntektsutdanninger.
• Forskjellene i vektleggingen av inntekt og usikkerhet bidrar sterkt til inntektsforskjeller i menns favør. Menn velger utdanninger som i snitt har 10 prosent høyere inntekt. Dersom menn la tilsvarende vekt på inntekt og risiko som det kvinner gjør (eller motsatt), ville forskjellene vært omtrent utlignet. Forskjeller i for eksempel tilgjengelige utdanninger eller søkernes vektlegging av andre forhold bidrar altså i sum lite til forskjeller i inntekt.
Krevende modellberegning
Å beregne sammenhengen mellom inntektsforventninger og valg av høyere utdanning er krevende, blant annet fordi utdanningsvalg også styres av mange andre forhold. Andre forhold er for eksempel forskjeller i hvilke utdanninger som er tilgjengelige for en søker, samt andre kjennetegn ved utdanningene enn gjennomsnittsinntekt etter fullførte studier. Slike kjennetegn kan være knyttet til selve utdanningene som varighet, innhold, studiested, medstudenter og krav til innsats. Slike kjennetegn kan også være knyttet til videre utfall senere som inntektsusikkerhet og arbeidsledighet, eller til hvorvidt utdanningen ligner på utdanningen til søkerens foreldre.
Kirkebøen formulerer en enkel modell der valg av høyere utdanning beskrives som valg av ”pakker” bestående av et sett av slike kjennetegn. Modellen estimeres på søkerdata fra Samordna opptak. Denne informasjonen er svært omfattende, og gir sannsynligvis et godt bilde av søkernes ønsker.
Les hele forskningsarbeidet Preferences for lifetime earnings, earnings risks and nonpecuniary attributes in choice of higher education .