Klassestørrelse har ingen betydning

I studien « Long term impacts of class size in compulsory school» av Edwin Leuven og Sturla A. Løkken er for første gang all tilgjengelige data brukt for å undersøke om antall elever i klassen, både i barne- og ungdomskolen, kan påvirke videre karriere og inntekt. Statistisk sentralbyrås omfattende registerdata gjør det mulig å observere den økonomiske utviklingen til dem som fullførte ungdomsskolen i perioden 1978 til 2003. Studien har fulgt disse elevene fra de gikk ut av skolen, gjennom voksenlivet, opp til en alder av 48 år for de eldste kullene. Ingen har tidligere sett på effekter av små klassestørrelser over en så lang tidsperiode.

Lovpålagt norm

Frem til og med skoleåret 2002/2003 var det en lovpålagt norm for maksimalt antall elever i klassen, henholdsvis 28 i barneskolen og 30 i ungdomskolen. Den regelen gir naturlig variasjon i klassestørrelse på tvers av sammenlignbare skoler og elever. Ved å utnytte disse reglene isolerer forskerne variasjon i inntekt og utdanning som utelukkende er forårsaket av klassestørrelse.

Ingen positive langtidseffekter

Leuven og Løkken finner ingen effekt av klassestørrelse, og er i stand til å utelukke selv veldig små fordelaktige effekter. Disse funnene ser ikke ut til å påvirkes av hverken foreldrebakgrunn, skole eller kommunekjennetegn. Forskerne konkluderer derfor med at det ikke er noen positive langtidseffekter av å bli plassert i små klasser i grunnskolen.