Positiv sammenheng mellom lekseeffekt og undervisningstid

Analysen presenteres i discussion paperet Homework assignment and student achievement in OECD countries av professor Torberg Falch ved NTNU og forsker Marte Rønning ved Statistisk sentralbyrå.

Forskerne studerer effekter av lekser på skoleresultatene til niåringer ved å ta utgangspunkt i data som 16 OECD-land rapportert i 2007 til TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study). Deltakerlandene har rapportert om skoleresultater og leksepraksis. Data for tidsbruk i klasserommet samt lengden på skoledagen er hentet fra OECD-rapporten ”Education at a Glance, 2011”.

Størst lekseeffekt i USA

Forskerne finner at effektene av lekser på skoleresultater er størst og bidrar mest til bedre prestasjoner i USA. Deretter følger Australia og Østerrike. Forskere finner imidlertid ingen sterk sammenheng mellom bruk av lekser og skoleresultater i Norge, Nederland, Italia, Tyskland, Tjekkia, Danmark, Japan, Nederland, New Zealand, Slovakia, England og Skottland. Sverige er et spesielt tilfelle, fordi forskerne finner en negativ effekt av lekser, det vil si at elever som får lekser gjør det dårligere.

I nesten samtlige land, inkludert Norge, er effekten av lekser størst for jenter.

Klasseromstid og lekseeffekt

Analysen viser en klar sammenheng mellom hvor mye tid elever og lærere tilbringer sammen i klasserommet og effekten av lekser på skoleresultater. I USA og Australia, som har størst effekt av lekser på prestasjoner, tilbringer lærerne mer tid i klasserommet enn i de øvrige landene i løpet av et år. I USA tilbringer lærerne 1097 timer i klasserommet, mens tallet er 874 timer for lærerne i Australia.  Til sammenligning tilbringer lærerne i Norge 741 timer i klasserommet.

På bakgrunn av funnene, konkluderer forskerne med at lekser ikke kan sees på isolert, men må sees i sammenheng med hva som ellers gjøres i skolen. En mulig forklaring på at lekser har svak sammenheng med skoleresultater i enkelte land som for eksempel Norge, kan være at lekser blir en substitutt for det som skulle vært undervist i fellesskap i klasserommet.

Mer SSB-forskning om lekser

Marte Rønning har tidligere gjort to forskningsarbeider om temaet, men med ulik problemstilling. 

• I Who benefits from homework assignments (2009) finner Rønning at lekser øker klasseforskjeller i Nederland. Lekser gir ikke elever med lavutdannete foreldre bedre skoleresultater. Lekser hjelper kun elever med høyutdannete foreldre. Skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.

• I Homework and pupil achievement in Norway: Evidence from TIMSS (2010) finner Rønning ingen sterk sammenheng mellom bruk av lekser og skoleresultater i Norge. Elever som får lekser presterer noe bedre på skolen, men sammenhengen ser ikke ut til å gjelde alle elever.

Mer informasjon:

Forsker Marte Rønning, Statistisk sentralbyrå, mro@ssb.no, tlf. 21094826