Lavt utdannede mest utsatt for å miste jobben
Publisert:
Personer med lav utdanning er mest utsatt for å miste jobben når arbeidsledigheten stiger. Beregninger viser også at økt offentlig sysselsetting primært gagner personer med høy utdanning.
Siden tidlig på 1990-tallet har Statistisk sentralbyrå laget modellbaserte framskrivinger av behovet for arbeidskraft etter utdanning, senest i 2010. Denne framskrivningen var basert på en konjunkturnøytral utvikling i sentrale makroøkonomiske variabler. I tillegg bygget den på flere viktige forutsetninger av mer strukturell karakter i et lengre perspektiv.
I rapporten How are educational groups affected by economic shocks and trends? ser Roger Bjørnstad og Marit L. Gjelsvik nærmere på noen forutsetninger i den forrige framskrivingen og undersøker konsekvensene for behovet for arbeidskraft av å endre disse. En konjunkturnøytral utviklingsbane er praktisk når målet er å se på økonomiske utviklingstrekk i et lengre perspektiv. Den faktiske utviklingen er imidlertid preget av at ulike økonomiske sjokk treffer økonomien med forskjellig styrke hele tiden. I første del av rapporten undersøker forskerne konsekvensene på arbeidsmarkedet når økonomien rammes av ulike konjunkturelle sjokk. De konjunkturelle sjokkene omfatter et tilbakeslag i internasjonal økonomi, fall i norske oljeinvesteringer, nedgang i boligprisene og en styrking av den norske kronen.
I den delen av rapporten som analyserer endringer i forutsetningene bak den langsiktige utviklingen, ser forskerne på effekten av økt tilgang på arbeidskraft både gjennom en høyere arbeidsinnvandring og en høyere yrkesdeltakelse i den eksisterende befolkningen. Videre er det gjort beregninger hvor inntektsskatten og merverdiavgiften er økt. Til slutt vurderes konsekvensen av en forverring av bytteforholdet overfor utlandet, det vil si økt pris på det vi importerer i forhold til det vi eksporterer.
Resultatene fra både de sykliske og strukturelle beregningene viser i det store og hele det samme mønsteret, nemlig at personer med lav utdanning er mest utsatt for å miste jobben når de økonomiske rammebetingelsene forverres. Lavt utdannede personer er i større grad sysselsatt i den konkurranseutsatte delen av økonomien og er dermed mer sårbare i en situasjon med fallende sysselsetting. Følgelig er personer med utdanning under universitets- og høyskolenivå mer utsatt for å bli arbeidsledig i en nedgangskonjunktur, eller når konkurransevilkårene for privat næringsliv forverres.
Resultatene viser også at personer med lav utdanning har en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet og i større grad vil gå ut av arbeidsstyrken ved økende arbeidsledighet. Dette fenomenet er i økonomisk litteratur referert til som ”motløs arbeider”-effekten, og bidrar til mindre forskjeller i ledighetsnivåene enn sysselsettingsnivåene tilsier.
I alle de langsiktige alternativberegningene bedres den offentlige budsjettbalansen i forhold til referansebanen. Dermed gis det rom for økt offentlig utgiftsvekst i henhold til handlingsregelen for finanspolitikken. Beregningene er imidlertid partielle i den forstand at finanspolitikken ikke reagerer på endringer i realøkonomien. I en egen beregning er derfor nivået på offentlig sysselsetting økt. Ved å sammenholde denne beregningen med de andre, kan man danne seg et inntrykk av de samlede konsekvensene av de strukturelle endringene når offentlige myndigheter benytter seg av de ekstra midlene til å øke tjenesteproduksjonen. Resultatet fra denne beregningen viser at økt offentlig sysselsetting primært gagner personer med høy utdanning, som offentlig sektor sysselsetter en relativt stor andel av.
Også i de konjunkturelle beregningene er offentlig sysselsetting holdt uendret. Beregningen med økt offentlig sysselsetting er derfor relevant også i denne analysen, og kan kaste lys over hva utfallet blir hvis man får en finanspolitisk respons på svingningene. Et tilbakeslag i privat sektor vil generelt ramme lavt utdannende hardt, og økt offentlig sysselsetting vil typisk bedre arbeidsmarkedet for høyt utdannede. Derfor vil det være en utfordring å innrette finanspolitikken slik at det gagner de utdanningsgruppene som trenger det mest.
Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og NAV.