Lavt utdannede mest utsatt for å miste jobben

Siden tidlig på 1990-tallet har Statistisk sentralbyrå laget modellbaserte framskrivinger av behovet for arbeidskraft etter utdanning, senest i 2010. Denne framskrivningen var basert på en konjunkturnøytral utvikling i sentrale makroøkonomiske variabler. I tillegg bygget den på flere viktige forutsetninger av mer strukturell karakter i et lengre perspektiv.

I rapporten How are educational groups affected by economic shocks and trends? ser Roger Bjørnstad og Marit L. Gjelsvik nærmere på noen forutsetninger i den forrige framskrivingen og undersøker konsekvensene for behovet for arbeidskraft av å endre disse. En konjunkturnøytral utviklingsbane er praktisk når målet er å se på økonomiske utviklingstrekk i et lengre perspektiv. Den faktiske utviklingen er imidlertid preget av at ulike økonomiske sjokk treffer økonomien med forskjellig styrke hele tiden. I første del av rapporten undersøker forskerne konsekvensene på arbeidsmarkedet når økonomien rammes av ulike konjunkturelle sjokk. De konjunkturelle sjokkene omfatter et til­bake­slag i internasjonal økonomi, fall i norske oljeinvesteringer, nedgang i bolig­prisene og en styrking av den norske kronen.

I den delen av rapporten som analyserer endringer i forutsetningene bak den langsiktige utviklingen, ser forskerne på effekten av økt tilgang på arbeidskraft både gjennom en høyere arbeidsinnvandring og en høyere yrkes­deltakelse i den eksisterende befolk­ningen. Videre er det gjort beregninger hvor inntektsskatten og merverdiav­giften er økt. Til slutt vurderes konsekvensen av en forverring av bytteforholdet overfor utlandet, det vil si økt pris på det vi importerer i forhold til det vi eksporterer.

Resultatene fra både de sykliske og strukturelle beregningene viser i det store og hele det samme mønsteret, nemlig at personer med lav utdanning er mest utsatt for å miste jobben når de økonomiske rammebetingelsene forverres. Lavt utdannede personer er i større grad sysselsatt i den konkurranseutsatte delen av økonomien og er dermed mer sårbare i en situasjon med fallende sysselsetting. Følgelig er personer med utdanning under universitets- og høyskolenivå mer utsatt for å bli arbeidsledig i en ned­gangskonjunktur, eller når konkurransevilkårene for privat næringsliv forverres.

Resultatene viser også at personer med lav utdanning har en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet og i større grad vil gå ut av arbeidsstyrken ved økende arbeidsledighet. Dette fenomenet er i økonomisk litteratur referert til som ”motløs arbeider”-effekten, og bidrar til mindre forskjeller i ledighetsnivåene enn sysselsettingsnivåene tilsier.

I alle de langsiktige alternativberegningene bedres den offentlige budsjettbalansen i forhold til referanse­banen. Dermed gis det rom for økt offentlig utgifts­vekst i henhold til handlingsregelen for finans­politikken. Beregningene er imidlertid partielle i den forstand at finanspolitikken ikke reagerer på endringer i realøkonomien. I en egen beregning er derfor nivået på offentlig sysselsetting økt. Ved å sammenholde denne beregningen med de andre, kan man danne seg et inn­trykk av de samlede konsekvensene av de strukturelle endringene når offentlige myndigheter benytter seg av de ekstra midlene til å øke tjenesteproduksjonen. Resultatet fra denne beregningen viser at økt offentlig sysselsetting primært gagner personer med høy utdanning, som offentlig sektor sysselsetter en relativt stor andel av.

Også i de konjunkturelle beregningene er offentlig sysselsetting holdt uendret. Beregningen med økt offentlig sysselsetting er derfor relevant også i denne analysen, og kan kaste lys over hva utfallet blir hvis man får en finanspolitisk respons på svingningene. Et tilbakeslag i privat sektor vil generelt ramme lavt utdannende hardt, og økt offentlig sysselsetting vil typisk bedre arbeidsmarkedet for høyt utdannede. Derfor vil det være en utfordring å innrette finanspolitikken slik at det gagner de utdanningsgruppene som trenger det mest.

Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og NAV.