Yrkesaktivitet gir økte utgifter til barnehager

 

Dette fremgår av rapporten Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008 av Audun Langørgen, Simen Pedersen og Rolf Aaberge. Formålet med rapporten er å analysere hvordan kommunenes pengebruk avhenger av deres økonomiske rammebetingelser og prioriteringer. I denne sammenheng har vi sett på kommunenes utgiftsbehov knyttet til ulike kommunale tjenester, som for eksempel administrasjon, utdanning, barnehager, helsestell, sosialhjelp, barnevern, pleie og omsorg, kultur og infrastruktur. Slike utgiftsbehov utgjør viktige rammebetingelser for kommunene. Med utgiftsbehov menes kostnader for å yte et standardisert tjenestetilbud, der utgiftsbehovene til kommunene blir påvirket av aldersstruktur, sosiale forhold og andre kostnadsfaktorer.

Resultatene fra analysen er relevante for å vurdere hvilke kriterier som bør legges til grunn for kommunenes inntektssystem, altså hvilke utgiftsbehov som bør være gjenstand for økonomisk kompensasjon. Formålet med denne studien er å undersøke om kriterier som inngår i inntektssystemet, eller som er foreslått som nye kriterier, har en statistisk signifikant effekt på utgiftsbehovet.

Usikker effekt av utdanningsnivå

Analysen av barnehager viser at barn i alderen 1-5 år og heltids yrkesaktive kvinner i alderen 20-44 år bidrar til å øke kommunenes utgifter til barnehager. Dette skyldes at etterspørselen etter barnehageplass er større for barn med yrkesaktive foreldre. I denne studien benytter vi en mer detaljert inndeling av målgruppene for barnehager ved å se på barn i alderen 1-5 år som enten har heltids yrkesaktive foreldre, eller som ikke har heltids yrkesaktive foreldre. I tillegg skiller vi mellom barn med og uten kontantstøtte. Vi finner at modellen for kommunenes pengebruk har høyere forklaringskraft når vi ekskluderer barn med kontantstøtte fra målgruppen. Dette har sammenheng med at rettighet til kontantstøtte forutsetter at en ikke mottar en fulltids barnehageplass. Det er særlig effekten på utgiftene til barn uten heltids yrkesaktive foreldre som går opp når vi ekskluderer barn med kontantstøtte fra målgruppen. Når vi kontrollerer for yrkesaktiviteten blant barnas foreldre, finner vi at effekten av utdanningsnivå på utgiftsbehovet i barnehager er usikker og ikke statistisk signifikant for de fleste årene i analysen. Dette tyder på at effekten av utdanningsnivå på etterspørselen etter barnehageplasser skyldes at foreldre med høyere utdanningsnivå har høyere yrkesaktivitet og dermed større behov for barnehage.

Ungdomsskoleelever er mer ressurskrevende enn barneskoleelever

I analysen av grunnskoler finner vi at barn i alderen 13-15 år er mer ressurskrevende enn barn i alderen 6-12 år, noe som skyldes forskjeller i lærerlønninger, leseplikt og krav til undervisningsutstyr.

Personer som er både arbeidsledige og fattige mottar mye sosialhjelp

Ulike målgrupper som arbeidsledige, fattige, flyktninger og skilte og separerte kan delvis være overlappende i analysen av utgiftene innenfor sosialhjelp. Det kan derfor være et samspill mellom ulike kjennetegn som utløser sosialhjelp. For å analysere slike samspilleffekter, som kan medføre opphopning av sosiale problemer på individnivå, har vi foretatt en inndeling av befolkningen i gjensidig utelukkende målgrupper. Vi måler dermed opphopning av sosiale problemer på individnivå i stedet for på kommunenivå. Ved hjelp av denne metoden finner vi at personer som er både arbeidsledige og fattige skiller seg ut som den klart mest kostnadskrevende gruppen.

Foreslår å kompensere for kriterier med usikker og ustabil effekt

Kommunal- og regionaldepartementet la i forrige uke fram kommuneproposisjonen for 2011. Proposisjonen inneholder en rekke forslag om endringer i inntektssystemet for kommunene. Det blir foreslått å kompensere kommunene etter flere kriterier som ikke har en statistisk signifikant effekt eller har en relativt ustabil effekt i våre analyser. Dette gjelder for følgende effekter:

• Effekten av nabokriteriet (reiseavstand til nærmeste nabokrets) på utgifter til grunnskoler og helsestell
• Effekten av innvandrere 6-15 år fra ikke-skandinaviske land på grunnskoleutgifter
• Effekten av dødelighet på utgifter til pleie og omsorg
• Effekten av ikke-gifte over 66 år på utgifter til pleie og omsorg
• Effekten av innbyggere i alderen 0-21 år på utgiftene til helsestell og barnevern
• Effekten av innbyggere i alderen 16-66 år på utgiftene til sosialhjelp
• Effekten av urbanitetskriteriet (kommunestørrelse) på utgiftene til sosialhjelp
• Effekten av utdanningsnivå på utgiftene til barnehager

Begrunnelsen departementet bruker for å inkludere disse kriteriene i inntektssystemet, er enten at de fanger opp omtrent det samme som andre kriterier som er inkludert, eller at man baserer seg på en annen analysemetode (partiell analyse) enn metoden som benyttes i denne rapporten (simultan analyse). Dessuten blir enkelte alderskriterier vektet inn i kostnadsnøkkelen i tilfeller hvor aldersgruppen ikke har en signifikant effekt på utgiftene.

De fleste kriterier i analysen har en relativt stabil effekt

Denne analysen er gjennomført på grunnlag av data for perioden 2001 – 2008. Et hovedresultat er at de fleste faktorene i analysen har en relativt stabil effekt på kommunenes økonomiske atferd over tid. Både fortegn på estimater, høy statistisk signifikans, og relativt stabile punktestimater, gir en indikasjon på at forhold som påvirker kommunenes pengebruk i stor grad holder seg stabile over tid. Endringer i modellens estimater over tid kan i hovedsak forklares av statistisk usikkerhet, i den forstand at estimatene for forskjellige år ligger innenfor statistiske feilmarginer.

Simultane analyser gir lavere modellusikkerhet

Usikkerheten knyttet til valg av analysemodell er håndtert ved å teste betydningen av mange forskjellige forklaringsfaktorer i analysen. For å redusere omfanget av modellusikkerhet, er det dessuten viktig at pengebruken innenfor ulike tjenesteytende sektorer blir sett i sammenheng med hverandre (simultan analyse). Vi har derfor benyttet simultan analyse for å ta hensyn til at utgiftsbehov i en bestemt tjenesteytende sektor påvirker pengebruken i andre sektorer. For eksempel vil en økning i antall pleietrengende i en kommune gi mindre penger til disposisjon for barnehager og grunnskoler, gitt at inntektene ikke endrer seg. Den helhetlige tilnærmingen gjør at analysen er velegnet til å tallfeste variasjoner i kommunenes utgiftsbehov. En analyse av tjenesteytende sektorer hver for seg (partiell analyse) må nødvendigvis gi større modellusikkerhet, da en slik analyse ikke tar hensyn til sammenhenger som gjelder på tvers av sektorer.

Les hele rapporten Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008