Alternative statsbudsjett 2012: Justerte beregninger for FrP
Publisert:
Etter avtale med Stortingets finanskomité og Finansdepartementet har SSB siden 1990-tallet beregnet stortingspartienes alternative statsbudsjett. SSB gir ingen anbefalinger om den politikken som partiene foreslår. I tråd med avtalen har SSB gjort nye beregninger av virkninger av FrPs alternative statsbudsjett for 2012.
Beregninger av partienes alternative statsbudsjetter er utført med den makroøkonomiske modellen MODAG. Til tross for at modellen
er stor, er det mekanismer i økonomien som kan ha relevans i makroøkonomiske analyser som per i dag ikke er bygd inn i modellen.
Det kan dermed være elementer i ulike budsjettforslag vi ikke kan ”regne på” ved hjelp av modellen.
Beregningene viser modellens anslag for virkningene på økonomien av det alternative budsjettopplegget for budsjettåret, samt
at endringene forlenges ytterligere to år, slik at beregningene omfatter i alt tre år. Det er på sin plass å minne om at det
alltid vil være usikkerhet knyttet til slike beregningsresultater. Eventuelle langsiktige effekter av den politikkomleggingen
som budsjettforslaget innebærer, herunder konsekvenser for offentlige finanser av endringer i budsjettbalansen, er ikke analysert
eller vurdert.
Forutsetningene i beregningene denne gang er de samme som for beregningene oversendt FrP 24. januar, med unntak av at offentlige investeringer er økt med ytterligere 5 milliarder kroner. Vi har ikke forsøkt å anslå virkningene av innskudd i og etableringer av ulike fond, men etableringen av et veifond og et jernbanefond er av partiet anslått å bidra til en økning i investeringene i vei og jernbane på til sammen 5 milliarder kroner. I beregningene er det lagt inn som en økning i de offentlige investeringene på 5 milliarder kroner.
Den analyserte delen av budsjettforslaget innebærer store endringer både i budsjettets inntekts- og utgiftsside. Betydelig lettelser i skatter, avgifter og oppjustering av enkelte overføringer til private samt økte offentlige investeringer, finansieres i noen grad av reduserte overføringer til kommunene (kommunalt konsum) og til jordbruket, samt reduksjon i bistandsbudsjettet. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker ifølge beregningene likevel med nær 12 milliarder kroner i 2012.
Offentlig etterspørsel øker som en direkte konsekvens av budsjettendringene, og en økning i husholdningenes disponible realinntekt slår ut i økt konsum og sparing i husholdningene. Nær 40 prosent av etterspørselsøkningen slår ut i økt import, mens resten dekkes av norsk produksjon og BNP Fastlands-Norge øker med 0,5 prosent i 2012. Sysselsettingen øker med 0,2 prosent og selv om noe av dette dekkes av økt arbeidskraftstilbud, reduseres ledigheten med 0,1 prosentpoeng. Målt både med BNP og arbeidsledighetsraten kan man si at presset i økonomien øker litt.
Ifølge renterelasjonen i MODAG, som er basert på historiske erfaringer, blir pengemarkedsrenta redusert med 0,1 prosentpoeng i 2012. På bakgrunn av Norges Banks atferd i det siste kan dette resultatet virke lite rimelig. Hvis andre sammenhenger i modellen holder, er vår oppfatning at rentereaksjonen uansett vil være beskjeden.
Les beregningen i oversendelsesbrevet