SSBs beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett for 2013

Siden 1990-tallet har SSB, etter avtale med Stortingets finanskomité og Finansdepartementet, påtatt seg å utføre makroøkonomiske beregninger for partiene på Stortinget av deres alternative statsbudsjett. SSB gir ingen anbefalinger om den politikken som er foreslått av partiene. Beregningene tar for seg virkningene på økonomien av endringer i offentlig beskatning og ressursbruk. Dette innebærer ingen bekreftelse på at det partiet ønsker å oppnå knyttet til produksjon av velferdstjenester er mulig å oppnå gjennom budsjettforslaget. Beregningen av partiets alternative statsbudsjett er utført med den makroøkonomiske modellen MODAG. Til tross for at modellen er stor, er det mekanismer i økonomien som kan ha relevans i makroøkonomiske analyser som per i dag ikke er bygd inn i modellen. Det kan dermed være elementer i ulike budsjettforslag modellen ikke gir noen gode svar på. Beregningene viser modellens anslag for virkningene på økonomien av det alternative budsjettopplegget for budsjettåret, samt at endringene forlenges ytterligere to år, slik at beregningene omfatter i alt tre år. Det er på sin plass å minne om at det alltid vil være usikkerhet knyttet til slike beregningsresultater. Eventuelle langsiktige effekter av den politikkomleggingen som budsjettforslaget innebærer, herunder konsekvenser for offentlige finanser av endringer i budsjettbalansen, er ikke analysert eller vurdert.

Den analyserte delen av budsjettforslaget innebærer endringer både i budsjettets inntekts- og utgiftsside, og noen av dem er store. Betydelig lettelser i skatter, avgifter og oppjustering av enkelte overføringer til private samt økte offentlige investeringer, finansieres i noen grad av reduksjoner i driftsutgiftene i statsforvaltningen (i hovedsak en forutsatt reduksjon i offentlige driftskostnader knyttet til innkjøp), i overføringene til jordbruket og i bistandsbudsjettet. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker ifølge beregningene likevel med ca. 13 milliarder kroner i 2013.

I det alternative budsjettforslaget økes samlet offentlig etterspørsel noe. Reduksjonen i skatter og avgifter fører til en markert økning i husholdningenes disponible realinntekt. Inntektsøkningen slår ut i økt konsum, men i 2013 i enda større grad i økt sparing. Om lag 36 prosent av etterspørselsøkningen slår ut i økt import i 2013, mens resten dekkes av norsk produksjon og BNP Fastlands-Norge øker med 0,3 prosent i 2013. Virkningen på sysselsetting og arbeidskraftstilbudet er liten og følgelig er ledighetsraten tilnærmet uendret. Målt med BNP kan man si at presset i økonomien øker litt.    

Ifølge renterelasjonen i den makroøkonomiske modellen MODAG, som er basert på historiske erfaringer, blir pengemarkedsrenta i 2013 0,1 prosentpoeng lavere med det alternative budsjettet. På bakgrunn av at Norges Bank tidligere har uttalt at en klar økning i oljepengebruken vil føre til renteøkning kan dette resultatet virke lite rimelig. Hvis andre sammenhenger i modellen holder, er det grunn til å tro at rentereaksjonen uansett vil være beskjeden.