Pensjonsreformen: Etterkrigsgenerasjonen og barna deres taper mest, millenniumsbarna tjener på den
Publisert:
Ny studie ser på forholdet mellom hva personer beregnet mottar av ytelser fra folketrygden, sammenstilt med hva de beregnet bidrar med av finansering.
Det er blant funnene i studien « Life time pension benefits relativ to life time contributions» av SSB-forskere Nils Martin Stølen og Dennis Fredriksen.
Slik det norske pensjonssystemet er utformet, blir ytelsene en mottar som eldre, finansiert av yngre yrkesaktive over skatteseddelen. Denne studien sammenholder beregnede mottak av ytelser fra folketrygden med beregnede bidrag til finansieringen for alle født mellom 1910 og 2070. Beregningene viser at alle som var født før folketrygden ble innført i 1967 og ytterligere et par tiår framover, tjente på det. Senere fødselskull må betale for det over skatteseddelen.
Noen kull tjener på pensjonsreformen, andre taper
Pensjonsreformen fra 2011 reduserer de framtidige utgiftene til alderspensjon. Men reformen innebærer også at framtidige generasjoner vil finansiere mindre enn de ville ha gjort med det gamle systemet. Størrelsen på renten spiller en rolle når en skal sammenligne beløp fra ulike perioder. Under rimelige forutsetninger om denne, vil de som er født mellom 1950 og 1980 tape på reformen. Det vil si at det de mottar av ytelser blir redusert mer enn innbetalingene deres. Kullene født etter rundt 2000 tjener på reformen. For disse kullene vil bidraget til finansieringen reduseres mer enn mottaket av ytelser.
Omfordeler fra de som tjener mye til de som tjener lite
Over livsløpet omfordeler folketrygden inntekt fra menn til kvinner. Dels har dette sammenheng med at pensjonssystemet omfordeler inntekt fra de som tjener mye til de som tjener lite. Dessuten lever kvinner lengre enn menn, samtidig som de også har større sannsynlighet for å havne på uføretrygd. Tilsvarende innebærer folketrygden en betydelig omfordeling fra personer med høy utdanning til personer med lav utdanning og en omfordeling fra rike norskfødte til innvandrere med lavere inntekter.
Norsk folketrygd mer omfordelende enn i andre land
Så langt det har vært mulig, er resultatene sammenholdt med lignende analyser i Sverige og Nederland. Folketrygden i Norge er trolig mer omfordelende enn de offentlige pensjonssystemene i de fleste land. I andre land med eksplisitte innbetalinger til pensjonssystemet fra hver enkelt, blir det ofte ikke krevd inn pensjonsavgifter av inntekter over en viss grense.
Ettersom pensjonsreformen også innebærer en svekkelse av noen av de omfordelende elementene i pensjonssystemet for å skape større samsvar mellom mottak av pensjon og tidligere arbeidsinntekter, kommer menn litt bedre ut av reformen enn kvinner. Men mesteparten av pensjonssystemets omfordeling fra menn til kvinner blir videreført.
Metode
Beregningene er gjennomført med Statistisk sentralbyrås dynamiske mikrosimuleringsmodell MOSART. Utfordringer med slike analyser blir diskutert i studien, og resultatene er særlig følsomme for de forutsetningene som gjøres om renten.