Pensjonsreformen - mye avklart, men viktige elementer gjenstår

Pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet, og hovedprinsippene ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget i mai 2005. Videre ble opplegget for opptjening og uttak av alderspensjon vedtatt av Stortinget i april 2007.



Forslag på høring

På bakgrunn av disse vedtakene la Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i januar 2008 fram et høringsnotat med forslag til lovendringer for innføring av ny alderspensjon i folketrygden. Etter å ha tatt i betraktning innkomne synspunkter ble en lovproposisjon lagt fram for Stortinget i februar i år. Proposisjonen omhandler den nærmere utformingen, innfasing av de nye reglene og konkretisering av levealdersjusteringen. I forbindelse med framleggingen av Statsbudsjettet for 2009 ble det gjort kjent at fleksibel pensjonsalder fra 62 år og ny regulering av ytelsene skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2011.



Vårens lønnsoppgjør

Under lønnsoppgjøret i 2008 ble det mellom partene i arbeidslivet og Regjeringen inngått en forståelse om et justert opplegg for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Et opplegg for obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor har allerede vært på plass siden 1. juli 2006. Det gjenstår imidlertid å komme fram til et justert opplegg for AFP og tjenestepensjon tilpasset det nye pensjonssystemet for ansatte i offentlig sektor. Dette skal det forhandles om i vårens lønnsoppgjør. Det gjenstår også arbeid med å tilpasse folketrygdens ytelser til uføre og etterlatte til det nye opplegget for alderspensjon.



Praktisk tilpasning av levealdersjusteringen

Det viktigste elementet i det nye pensjonssystemet er prinsippet om at de opparbeidede rettighetene skal divideres med forventet antall år som pensjonist (det såkalte delingstallet). Nedre aldersgrense for pensjonering er satt til 62 år. Jo tidligere pensjonering, desto lavere årlige ytelser fordi det blir flere år å dele de gitte rettighetene på. Dersom levealderen øker, vil det også innebære lavere ytelser for konstant pensjoneringsalder. Den enkelte kan imidlertid motvirke økende levealder ved å arbeide lenger. Detaljene i utformingen av levealdersjusteringen ble ikke fastlagt i forbindelse med den tidligere behandlingen av pensjonsreformen i Stortinget.

I de empiriske illustrasjonene ble det tidligere lagt til grunn en ytelsesbasert utforming. I høringsnotatet og lovforslaget fra AID er det derimot foreslått å beregne ytelsene ved å dividere de opptjente rettighetene med forventet antall år som pensjonist. Under bestemte forutsetninger vil det ikke være noen reell forskjell mellom de to framstillingsmåtene, men som et tilleggsmoment har Regjeringen foreslått at det også skal tas hensyn til såkalte arvegevinster før 62 år.

Arvegevinster oppstår i pensjonssystemet ved at de opparbeidede rettighetene til de som dør i hver kohort, fordeles på de gjenlevende. En konsekvent levealdersjustering tilsier at en tar i betraktning utviklingen i levealderen både for yrkesaktive og pensjonister. Redusert dødelighet før 62 år vil over tid innebære reduserte arvegevinster slik at dette elementet etter hvert bidrar til lavere pensjonsutgifter.



Utgangspunkt i observert dødelighet

I tråd med faglige anbefalinger fra Statistisk sentralbyrå foreslår Regjeringen at levealdersjusteringen gjennomføres med utgangspunkt i observasjoner for dødeligheten framfor prognoser. Den viktigste begrunnelsen for dette er at ytelsene ikke bør baseres på skjønn. Faktiske observasjoner vil imidlertid bli påvirket av tilfeldige svingninger fra år til år, og det er derfor foreslått at den gjennomsnittlige utviklingen for de siste ti årene før en kohort fyller 60 legges til grunn. Normalt burde ikke denne form for glatting ha store reelle konsekvenser. Levealderen økte imidlertid kraftig i 2003 og 2004. Ettersom levealdersjusteringen tar utgangspunkt i levealdersberegninger for personer fra 1943-kohorten, vil lavere glattede verdier enn de faktiske i 2003 (da 1943-kohorten fylte 60 år) innebære høyere delingstall for påfølgende kohorter, og dermed en liten innstramming i pensjonsytelsene.

For å motvirke kraftig innstramming som følge av levealdersjusteringen de første årene, ble det som en del av lønnsoppgjøret i 2008 bestemt at regjeringen skal foreslå en mer lempelig innfasing for de første kohortene som blir berørt. Dette er med på å motvirke innstrammingene som følge av glattingen og innføring av arvegevinster før 62 år.



Trygdeoppgjøret 2008

I forbindelse med trygdeoppgjøret for 2008 ble det vedtatt en økning i satsene for særtillegget for enslige for å styrke minstepensjonen. Satsene ble hevet fra 0,79 i 2007 til 0,94 i 2008, og skal videre heves i 2009 og 2010 slik at minstepensjonen for enslige kommer opp i 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i 2010. I 2008 ble økningen i minstepensjonen motsvart av en underregulering av grunnbeløpet på 0,65 prosentpoeng sammenlignet med lønnsveksten. I 2009 og 2010 skal imidlertid minstepensjonen øke sterkere enn lønnsveksten uten at det blir motvirket av innstramminger på andre områder.



Konsekvenser for de gjennomsnittlige ytelsene til alderspensjon

Effektene på pensjonsytelsene av de ulike tilpasningene av pensjonssystemet er vist i figuren. I den øverste kurven basert på pensjonsforliket fra 2007 (men med befolkningsframskrivingene fra 2008) øker gjennomsnittlige pensjonsytelser i forhold til lønn fram til 2045. Dette skyldes i første rekke at stadig flere har full opptjeningstid på 40 år for rettigheter i dagens system samtidig som økt kvinnelig yrkesdeltaking de siste tiårene slår ut i økte rettigheter.

Noe gunstigere opparbeiding av rettigheter med det nye systemet blir etter hvert motvirket av levealdersjusteringen (selv om pensjoneringen utsettes) og underregulering av de løpende ytelsene med 0,75 prosentpoeng i forhold til lønnsveksten. En forutsetning om at de tidligere uførepensjonistene overføres til alderspensjon ved 67 år bidrar også klart til innstramming for disse når levealderen øker. Som følge av den foreslåtte glattingen av levealdersjusteringen indikerer oppdaterte beregninger at ytelsene i 2050 blir redusert med 1,4 prosent. Overgangen til en sparelignende utforming med arvegevinster før 62 år bidrar til en svak innstramming i ytelsene fra rundt 2030 ettersom effekten kommer som en følge av ny opptjeningsmodell. I 2050 er effekten av denne innstrammingen beregnet til 1,5 prosent. Den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen, som det ble inngått forståelse om under lønnsoppgjøret i 2008, vil imidlertid mer enn motvirke de innstrammende komponentene fram til 2030. Trygdeoppgjøret i 2008 bidrar også til å heve de gjennomsnittlige pensjonene på lang sikt.



Les hele Økonomiske analyser 1/2009. Økonomisk utsyn over året 2008 .