Fordelingsvirkninger ved økt skatt på selveid bolig
Publisert:
Boligprisene har steget over 200 prosent siden midten av 90-tallet. Norske husholdninger har høy gjeld, og det er vanskelig for førstegangskjøpere å komme inn i markedet. Ny forskning argumenter for at økt boligskatt kan være med på å løse disse samfunnsøkonomiske utfordringer, og ser på effekter av en økt boligskatt på fordeling, skatteinntekter og boligpriser.
I studien “ Taxation of Housing: Killing Several Birds with One Stone”, ser forskeren Erlend Eide Bø nærmere på fordelingsvirkningene og inntektspotensialet ved skatt på bolig; en skatt som kan ses som løsning på flere samfunnsøkonomiske utfordringer:
- Høyere boligbeskatning vil redusere boligpriser og redusere behovet for høye boliglån
- Økt boligskatt er en måte å øke skatteinntektene som ikke reduserer insentivene til å arbeide
- Økt boligskatt vil øke økonomisk effektivitet ved å redusere overinvesteringer i bolig
Bekymret for prisstigningen og gjeldsnivået
Både norske og internasjonale eksperter er bekymret for den raske prisstigningen på norske boliger og det høye gjeldsnivået hos husholdningene.
På lengre sikt vil kostnadene ved å opprettholde velferdsstaten øke med aldring av befolkningen, noe som vil føre til økt skattepress på den arbeidende delen av befolkningen. For å holde skatteinntektene oppe er det viktig å opprettholde yrkesdeltakelsen. Å øke boligbeskatningen vil ikke gjøre det mindre attraktivt å jobbe.
Generelt anbefaler den teoretiske skattelitteraturen at boliginvesteringer skattes likt med andre investeringer, for å unngå overinvesteringer i bolig.
Effekten av å øke skatt på bolig til samme nivå som på andre formuesobjekter
Økt boligbeskatning kan dermed sees som en løsning på flere utfordringer. I enhver diskusjon rundt beskatning er fordelingseffektene viktige. I denne studien bruker forskeren en mikrosimuleringsmodell og data for alle norske husholdninger for å undersøke fordelingseffekter og økning i skatteinntekter ved å øke beskatningen av bolig til et nivå som tilsvarer skattenivået på andre formuesobjekter (28 prosent skatt på avkastning, 100 prosent verdsetting i formueskatten).
I tillegg bruker forskeren en enkel modell for boligetterspørsel for å anslå fallet i boligpriser ved økt beskatning. Det tas hensyn til dette prisfallet i fordelingsanalysen.
En provenynøytral reform, som en reform hvor totale skatteinntekter ikke økes, der skatteøkningen returneres som en lik sum til alle voksne innbyggere blir også omtalt i denne studien.
Boligskattøkningen som analyseres i denne studien vil øke skatteinntektene med 11 prosent og reduserer boligprisene med 18 prosent. Skatteøkningen reduserer inntektsulikhetene i samfunnet, men vil treffe en gruppe eldre med lav inntekt hardt.