Hva betyr utdanning for lønn over et livsløp?

Det viser Discussion paperet ” Life-Cycle Bias and the Returns to Schooling in Current and Lifetime Earnings” av Manudeep Bhuller, Magne Mogstad og Kjell Gunnar Salvanes.

Ser på inntekt for hele yrkeslivet

For å vise hvor stor avkasting en investering i utdanning har for lønnen, ser SSB-analysen på lønnshistorien gjennom et helt yrkesliv (også kalt ”livstidslønn”). Studien konkluderer med at årlige lønnsforskjeller ikke kan tolkes som avkastning for investering i utdanning.



Studien viser følgende:

•    Ved å sammenligne ulike utdanningslengder finner SSB-analysen at ett år mer utdanning gir en avkastning på 2,5 prosent på livstidslønnen.

•    Ved å sammenligne forskjeller i lønn mellom tvillingpar, som dermed kontrollerer for uobserverbare familiekjennetegn ved individene, er avkastningen av ett år mer utdanning 1,9 prosent på livstidslønnen.

•    Kontrollert for evner i henhold til Vernepliktsverkets evnemålinger, er avkastningen av ett år mer utdanning 1,9 prosent på livstidslønnen.

•    Når SSB-analysen ser på lønnsforskjeller mellom personer som ble og ikke ble omfattet av den norske niårige grunnskolereformen, finner den at ett år mer utdanning gir en avkastning på 8,7 prosent på livstidslønnen (reformen ble gradvis innført i perioden 1960-1971, og økte obligatoriske skolegang fra sju til ni år).

Målt avkastning varierer med alder

Dersom man velger å måle avkastning av utdanning ved å se på årlig lønn, og ikke livstidslønn, viser studien at man må være oppmerksom på utvalgets alderssammensetning.



Utdypning:

 

•    Målt i løpende årslønn, gir et år mer utdanning en lønnsforskjell på rundt 5 prosent.

•    Avkastningen av utdanning har en tendens til å øke med gjennomsnittlig alder i utvalget, noe som reflekterer at høyt utdannede arbeidere opplever raskere lønnsvekst gjennom det meste av livsløpet.

•    Sammenhengen mellom avkastningen av utdanning i livstidslønn og løpende årlig lønn er sterkest når personer er i midten av 30-årene.

•    Avkastning av utdanning mål i tverrsnittsdata for norske menn i alderen 16-64 øker over hele 1980-tallet og frem til slutten av 1990-tallet. Men den store økningen forsvinner når livsløpsskjevhet minimeres ved å begrense utvalget til personer i alderen 32-33.

•    Når SSB-forskerne sammenligner egne resultater med kjente tverrsnittsstudier fra engelsktalende land, finner de en sterk positiv sammenheng mellom gjennomsnittlig alder i utvalget og estimert avkastning av utdanning.



Disse funnene impliserer at man må være mer oppmerksom på forskjeller i alderssammensetningen når man sammenligner tverrsnittsestimater av avkastning av utdanning på tvers av land, mellom befolkningsgrupper, eller over tid.