Kan value added-indikatorer identifisere skolenes bidrag til elevenes læring?

I rapporten Value added-indikatorer – Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skoler? av Torbjørn Hægeland og Lars Kirkebøen ved SSB og Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret utredes og presenteres såkalte value added-indikatorer for norske skoler. Rapporten bygger på tidligere prosjekter, og har som mål å utrede hvorvidt og hvordan indikatorene kan implementeres innenfor Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS).

Behov for pålitelige indikatorer

I de fleste OECD-land har det i de senere år blitt lagt mer vekt på kvalitet i skolen og dokumentasjon av dette gjennom ulike vurderingssystemer. Gode, pålitelige indikatorer for skolens bidrag til elevenes resultater er fundamentalt for nytten av og tilliten til vurderingssystemet, samt de vurderinger som gjøres og beslutninger som fattes med dette som del av faktagrunnlaget.

Ukorrigerte resultatgjennomsnitt problematisk

Det er etter hvert allment anerkjent at ukorrigerte resultatgjennomsnitt på skolenivå kan være sterkt påvirket av faktorer som er utenfor skolens egen kontroll. Selv om slike resultatmål gir verdifull informasjon om elevenes kunnskapsnivå og prestasjoner, kan de gi et ufullstendig og misvisende bilde av skolekvalitet og hva som er skolens bidrag til resultatene. Mange studier har etter hvert vist at elevsammensetning og tilfeldig variasjon er viktige bidragsytere til resultatforskjeller mellom skoler. Resultatmål som ikke tar hensyn til disse faktorene, er med stor sikkerhet misvisende som indikatorer på skolekvalitet. Spørsmålet er om man, ved hjelp av ulike datakilder, kan konstruere resultatmål som bedre reflekterer skolens bidrag til elevenes læring enn ukorrigerte skoleprestasjoner.

Value added gir nye muligheter

Value added-indikatorer er mer nøyaktige enn andre måleverktøy når det kommer til å uttrykke skolens kvalitet eller bidrag til elevenes læring. Value added-indikatorer skiller seg fra andre indikatorer ved at de også benytter informasjon om elevenes resultater på et tidligere tidspunkt. De korrigerer dermed for viktige forskjeller mellom skoler med hensyn til elevsammensetning som ikke bør fanges opp av indikatorer for skolens bidrag. I norsk sammenheng har det tidligere blitt beregnet lignende indikatorer, men her har man korrigert for forskjeller i elevsammensetning mellom skolene gjennom å kontrollere for elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Ved å ta hensyn til elevenes kunnskaper på et tidligere tidspunkt får indikatoren også en tydeligere tolkning som skolenes bidrag til endring i kunnskaper i tidsrommet mellom de to målepunktene.

Resultatene viser gjennomgående at skoler som skårer høyt med hensyn til ujusterte resultater, også tenderer til å skåre høyt når forskerne ser på value added-indikatorer. Sammenhengen er imidlertid langt fra perfekt. Resultatmål som tar hensyn til at skoler har ulik elevsammensetning gir betydelig tilleggsinformasjon sammenlignet med ujusterte resultater. Indikatorer der elevutfall er justert for kjønn og tidligere resultater, synes å være en robust beregningsmåte. Usikkerhet bør rapporteres sammen med indikatorene som grunnlag for å vurdere om resultatforskjeller mellom skoler kan avvises som tilfeldige (statistisk signifikante). I tillegg bør indikatorene beregnes med bakgrunn i data for flere årskull.

Kan sammenligne skoler med ulik elevsammensetning

Value added- og skolebidragsindikatorer er et hjelpemiddel til å sammenligne resultatene til skoler med forskjellig elevsammensetning, og kan tolkes som det resultatgjennomsnittet vi forventer at en skole ville hatt, om dens elevmasse var gjennomsnittlig i forhold til alle de elevkjennetegn som er inkludert i analysen. Indikatorene er et supplement til eksisterende informasjon om skoler og skolekvalitet. De kan ikke erstatte eksisterende informasjon, men kan bidra til å gi et mer utfyllende bilde av virksomheten som foregår på skolene.

Kan ikke alene være fasit

Erkjennelsen av at skolekvalitet ikke kan oppsummeres i et enkelt tall, gjør at value added-indikatorer bør presenteres sammen med annen relevant informasjon om skoler, slik at det er mulig å danne seg et mer helhetlig bilde av virksomheten ved den enkelte skole. Ukorrigerte resultatmål og value added-indikatorer vil uansett bare være verktøy for å identifisere god praksis i skolen, dvs. finne de skoler som bidrar mye til elevenes læring. For å karakterisere god praksis, dvs. finne hva som kjennetegner skoler med høyt bidrag eller enda mer ambisiøst hvorfor noen skoler bidrar mer enn andre, kreves andre data og andre analyseverktøy, men value added-indikatorene vil kunne være viktig input i slike mer overordnede analyser.

Rapporten er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

Les hele rapporten Value added-indikatorer – Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skoler?