Utdanner vi nok lærere?

Ved å sammenstille tall for lærerstanden i dag med antall framtidige brukere av undervisningstjenester fram mot 2040, er hovedbildet:

• Et underskudd av grunnskolelærere
• Legger man til grunn økt lærertetthet i grunnskolen, øker underskuddet noe
• Antar man færre fødte framover, kan det bli et lite overskudd av grunnskolelærere mot slutten av framskrivingsperioden
• Et overskudd av barnehagelærere og andre typer lærere

Det er blant hovedfunnene i rapporten « Tilbud og etterspørsel for ulike typer lærere mot 2040: Framskrivinger basert på LÆRERMOD» av SSB-forskerne Trude Gunnes og Pål Knudsen.

Behovet for følgende lærere beregnes:

Framskrivningsmodellen LÆRERMOD beregner framtidig tilbud og etterspørsel separat for fem ulike lærertyper:

• barnehagelærere
• grunnskolelærere
• faglærere og andre lærere
• lærere med praktisk pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A)
• lærere med praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y).

Samlet omtales disse som lærere. Lærer er i LÆRERMOD definert ut fra utdanning, ikke yrke.

Hvordan beregnes tilbudet av og etterspørselen etter lærere?

En viktig forutsetning i modellen er at tilbudet er forutsatt lik etterspørselen i startåret, bortsett fra at det for enkelte typer lærere korrigeres for en underdekning (på etterspørselssiden). Utgangspunktet for beregningene er antall brukere av undervisningstjenester (i hovedsak antall barn og unge) og antall lærere i startåret.

• Tilbudet av lærere framover beregnes ved å supplere beholdningen av sysselsatte lærere med tilgangen til nye lærerkandidater, og ved å trekke fra lærere som går ut av yrkesaktivitet på grunn av alder. Lærerkandidatproduksjonen bestemmes av studentopptak i startåret og fullføringsprosenter. Videre forutsettes det at framtidig sysselsetting og arbeidstid for ulike typer lærere, gitt alder og kjønn, holder seg på nivået i startåret i hele framskrivingsperioden.
• Utviklingen i etterspørselen av lærere beregnes først ved å fordele beholdningen av sysselsatte lærere i startåret på ulike de sysselsettingsområdene, det vil si barnehage, grunnskolen, videregående opplæring, universitet og høyskole og voksenopplæring, samt en restkategori for de som jobber utenfor undervisningssektoren. Etterspørselen framover bestemmes deretter av utviklingen i antall framtidige brukere som er spesifikke for hvert sysselsettingsområde. På etterspørselssiden tar vi med andre ord hensyn til at lærere etterspørres i ulike sysselsettingsområder og at en type lærer (for eksempel barnehagelærere) vanligvis jobber i ulike sysselsettingsområder (ikke bare barnehager).

Oppdatert datagrunnlag forklarer forskjeller fra forrige rapport

I grove trekk har tilbudet av lærere gått opp siden forrige rapport, mens etterspørselen etter lærere har gått ned: På etterspørselssiden er veksten i framtidige barne- og elevtall svakere i denne rapporten på grunn av lavere forventet fruktbarhet og mindre nettoinnvandring i SSBs siste befolkningsframskrivinger fra 2014. På tilbudssiden er studentopptaket til lærerutdanningene i startåret i denne rapporten høyere enn i startåret i 2012-rapporten. Forskjellen utgjør totalt sett rundt 450 studenter.

I denne rapporten er 2013 det nye startåret. Det vil si at relevant statistikk fra 2013 danner grunnlaget for beregningene. I forrige rapport var startåret 2010. Videre bruker vi nå befolkningsframskrivingene fra 2014, framfor befolkningsframskrivingene fra 2011. Modellens forutsetninger har ikke blitt endret siden forrige framskrivning i 2012.

På grunn av stor usikkerhet knyttet til den framtidige utviklingen er det beregnet flere alternative baner, basert på alternative forutsetninger.

Framskrevet etterspørsel i ulike alternativer

Tabell 1 viser gapene mellom tilbud og etterspørsel i referansebanen og for noen alternative baner i to enkelte år. Merk at gap betyr overdekning med positivt fortegn og underdekning ved negativt fortegn. Måleenheten er årsverk.

Tabell 1: Gap mellom tilbud og etterspørsel i referansebanen og i enkelte alternative baner

Tabell 1 viser at det bare er blant grunnskolelærerne at modellen gir et underskudd.

Et beregnet gap mellom tilbud og etterspørsel må i LÆRERMOD forstås som et avvik fra forholdstallet mellom antall lærere og antall brukere av undervisningstjenester i startåret.

Referansebanen er basert på det vi kaller mellomalternativet fra SSBs befolkningsframskrivinger , med middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring.

I en alternativ bane legger vi lavalternativet for fruktbarhet til grunn for etterspørselsberegningene. Tabell 1 viser da at det kan bli et lite overskudd av grunnskolelærere mot slutten av framskrivingsperioden.

Mange har argumentert for å øke lærertettheten i grunnskolen. Det er i 2015-budsjettet derfor bevilget ressurser til rundt 700 nye lærerstillinger på 1.-4. trinn. Dersom vi forutsetter høyere lærertetthet i grunnskolen basert på dette tallet, og antar at det er grunnskolelærere som etterspørres, ser vi i Tabell 1 at denne økte etterspørselen øker underskuddet på grunnskolelærere tilsvarende.

I forskrift om pedagogisk bemanning er det nedfelt et minimumskrav for antall barnehagelærere per antall barn. I en alternativ bane ser vi på hvordan etterspørselen etter barnehagelærere endres når vi legger pedagognormen til grunn. Utdanningsdirektoratet har beregnet at vi mangler 4 404 barnehagelærere for å tilfredsstille normen. Vi ser i tabell 1 at overskuddet blant barnehagelærerne da reduseres tilsvarende.

Resultatene må tolkes med forsiktighet

Vi understreker at beregningsopplegget i LÆRERMOD beskriver hva som kan skje i arbeidsmarkedet under gitte forutsetninger, og at det er usikkert om disse forutsetningene vil bli oppfylt.

Foruten den demografiske utviklingen av antall framtidige brukere, er tilbudssiden og etterspørselssiden i LÆRERMOD bare basert på opplysninger fra startåret 2013. Det er lite trolig at denne situasjonen vil ligge fast fram mot 2040.

Modellen tar ikke hensyn til at langsiktige ubalanser antakelig vil påvirkesøkertallene, lønnsutviklingen og substitusjon mellom utdanningsgrupper eller mellom sysselsettingsområdene for lærerne.

Videre framskrives tilbud og etterspørsel på nasjonalt nivå. Det er ikke tatt hensyn til regionale underdekninger eller overdekninger av lærere, eller justeringsmekanismer tilknyttet dette.

Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet og ikke nødvendigvis som gode estimater for hvordan situasjonen på arbeidsmarkedet for ulike typer lærere vil komme til å bli.

  Forskjellige resultater i ulike SSB-framskrivinger

Det er stor interesse for framskrivninger av tilbud og etterspørsel etter pedagogisk personell. I SSB beregnes dette ikke bare ved hjelp av modellen LÆRERMOD, som i denne rapporten, men også ved hjelp av mikrosimuleringsmodellen MOSART (tilbudssiden) og makromodellen ADMOD (etterspørselssiden). Hovedforskjellene er som følger:

• Ulikt datagrunnlag i modellene gir ulike framskrivingsresultater
• Selve modelleringen av tilbud og etterspørsel er forskjellig i modellene, slik at like oppdaterte modeller heller ikke gir samme framskrivningsresultater:
• Modellen LÆRERMOD ser bare på spørsmål knyttet til personell som først og fremst er utdannet for å jobbe i barnehage- og skolesektoren
• Modellen MOSART ser på alle utdanninger, og modellerer i tillegg overganger inn i/ut av utdanning og sysselsetting, og overganger til arbeidsledighet, trygd, død, med videre. Modellen MOSART brukes ikke i beregninger av detaljerte lærergrupper.