Mangel på data gir usikre tall på mødredødelighet
Publisert:
Å redusere mødredødelighet er et av FNs tusenårsmål. Men det er lite gode og sammenlignbare data tilgjengelig. Blant annet er det stor variasjon i hvordan man definerer mødredødelighet, noe som gir store utslag i resultatene.
I artikkelen « Adjusting maternal mortality data for international comparisons: The case of vital registration systems » gjennomgår SSBs Susie Jentoft, Vibeke Oestreich Nielsen og Dag Roll-Hansen justeringsfaktorene som brukes for å tilpasse registerinformasjon for mødredødelighet. Justeringsfaktorene er de mekanismene man bruker for å få sammenlignbare tall på tvers av land og datakilder. For å kunne måle hvor stor mødredødeligheten er i verden er det viktig at metoder og definisjoner for rapportering er relativt like.
Det ble gjennomført et systematisk søk etter studier om underrapportering av mødredødelighet og de fant 72 ulike studier som inneholdt informasjon om justeringsfaktorer. En viktig observasjon er at det er stor variasjon i definisjon av mødredødelighet og dermed hvilke dødsfall som blir inkludert i studier om underrapportering. Analysen viste videre at inkludering av psykiatriske lidelser og mødredødsfall mer enn 42 dager etter fødsel hadde stor effekt på justeringsfaktoren.
Litteraturstudien viser at det er behov for generelle retningslinjer for hva som skal inkluderes når man definerer mødredødelighet i studier om underrapportering for at dataene skal bli internasjonalt sammenliknbare.
Studien er gjennomført på oppdrag for Verdens Helseorganisasjon og finansiert av Norad.