Barn og unges miljø og helse

Rapporten Barn og unges miljø og helse er sluttproduktet til en arbeidsgruppe bestående av Helsedirektoratet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Utdanningsdirektoratet, samt Statistisk sentralbyrå som har ledet arbeidet. Arbeidsgruppen gir i rapporten forslag til indikatorsett for barn og unges miljø og helse. Oppdragsgiver har vært Helse- og omsorgsdepartementet.

I 2007 presenterte den norske regjeringen Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse ”Barnas framtid 2007-2016”. Bakgrunnen for strategien er WHOs fjerde ministerkonferanse om miljø og helse som ble avholdt i Budapest i 2004. Ett ledd i strategien er å etablere et indikatorsett for barn og unges miljø og helse. I 2008 og 2009 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en kartlegging av mulige datakilder (SSB Notater 11/2010). I 2010 ble Statistisk sentralbyrå bedt av Helse- og omsorgsdepartementet om å nedsette en arbeidsgruppe bestående av Statistisk sentralbyrå med relevante fagmiljøer. Bakgrunnen for oppdraget er beskrevet i kapittel 1.1.

I alt foreslår arbeidsgruppen 35 indikatorer innenfor fem ulike målområder av barn og unges miljø og helse. Indikatorene er listet opp i kapittel 1.2.

Arbeidsgruppen sitt arbeid har i hovedsak bestått av å etablere et forslag til indikatorsett som er i tråd med kravene definert i mandatet fra Helse- og omsorgsdepartementet (vedlegg). Kapittel 2 inneholder en generell drøfting av fem ulike tema. Kapitlet innledes med en generell drøfting av hva en indikator er. Dimensjonene sosial ulikhet og innvandring diskuteres som mulige bakgrunnsvariabler. Videre problematiseres aldersinndelingen av barn og unge. Til slutt omtales sosiale miljøfaktorer nærmere, et område som ikke eksisterer i det allerede etablerte internasjonale indikatorsettet, men som er lagt til i den norske strategien.

I kapittel 3 beskrives forslag til videre arbeid. Arbeidsgruppen foreslår kanaler for formidling av indikatorsettet for barn og unge, gjennom løpende elektronisk formidlingsløsning og som rapport med analyser og statistikk. Arbeidsgruppen fremhever videre tre områder hvor det må jobbes videre for å fremskaffe og bearbeide data til indikatorsettet: luftkvalitet, skadestatistikk og kroppsmasseindeks. Til slutt i kapittelet presiseres viktigheten av at helsemyndighetene bidrar til å sikre tilgjengeligheten av data om barn og unge.

Kapittel 4 innledes med en generell drøfting av hva en indikator er. Videre dokumenteres alle de 35 indikatorene. Her begrunnes og defineres indikatorene, datakildene som ligger til grunn beskrives mht tilgjengelighet og kvalitet, det refereres til lovgrunnlag og andre relevante data, og det dokumenteres laveste geografiske nivå, og om kjønn- og aldersinndeling er mulig, samt om det er mulig å koble på andre typer bakgrunnsvariabler, som for eksempel innvandring, foreldres inntekt, utdanning eller yrke.