Behovet for arbeidskraft og omsorgsboliger i pleie- og omsorgssektoren mot 2060

Rapporten fremskriver etterspørselen etter arbeidskraft og omsorgsboliger innenfor pleie- og omsorg frem til 2060. Tre størrelser som knytter seg til den samlede etterspørselen etter pleie- og omsorgs¬tjenester (PO-tjenester) i Norge, fremskrives: brukere, omsorgsboliger og årsverk. Realistiske fremskrivninger av disse størrelsene er viktige når man skal dimensjonere kapasiteten i tilbudet av helsetjenester, hvilket i hovedsak er en offentlig oppgave. Resultatene er også viktige i mer omfattende beregninger av offentlige finanser i kommende tiår.

Kan trenge 220 000 PO-årsverk i 2060

I dette scenarioet øker antall «heldøgnsplasser» – dvs. summen av omsorgsboliger med heldøgnsbemanning og antall brukere av institusjonstjenester – fra 65 000 i 2014 til vel 114 000 i 2060. Utenom familieomsorg fra 90 000 årsverk øker etterspørselen etter PO-årsverk fra 133 000 i 2014 til 220 000 i 2060.

Den årlige veksten over en så lang periode som 2014–2060 blir relativt liten hvis man i stedet for referanseforutsetningene antar at levealderen øker som i lavalternativet i befolkningsfremskrivningene fra 2014. Det samme gjelder hvis produktiviteten øker med 0,5 prosent per år, eller hvis familieomsorgen beholder sin andel av den samlede årsverksinnsatsen. På den annen side vil en standardheving på 1 prosent – i stedet for nullvekst – isolert sett bringe årsverksbehovet opp i 400 000 i 2060. Den samme effekten har isolert sett bortfall av bedring av helsetilstanden. Forsterkning av levealdersøkningen tilsvarende forskjellen mellom middels- og høyalternativet fører isolert sett til at årsverksbehovet i 2060 vokser til 332 000, dvs. 200 000 flere enn 2014-innsatsen.

Urealistisk at ikke standarden heves

Heller ikke behovet for heldøgns omsorgsplasser øker nevneverdig mot 2060 dersom referansebanens forutsetninger om helseforbedringer, 0-vekst i standard, produktivitet og familieomsorg kombineres med lavalternativet for økende levealder. Veksten blir imidlertid vesentlig raskere dersom helsetilstanden ikke bedres fra dagens nivåer, eller hvis levealdersøkningen blir som i høyalternativet. Dersom begge disse forutsetningene slår til samtidig vil etterspørselen etter heldøgnsplasser i 2060 ligge mer enn 190 000 høyere enn i referansebanen.

Ulike kombinasjoner av plausible forutsetninger spenner altså ut et relativt stort variasjonsområde for etterspørselen etter arbeidsinnsats og heldøgns omsorgsplasser frem mot 2060. Rapporten gjør ikke noe forsøk på å sannsynlighetsveie de ulike fremskrivningene. Vurderingen er likevel at fravær av standardheving er urealistisk og betyr så vidt mye at referansebanen trolig undervurderer veksten i etterspørselen etter arbeidskraft.

Rapporten er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).