Valgaktuelt 2007

Botilbud innenfor pleie- og omsorgstjenester

Publisert:

Rundt 18 prosent av eldre 80 år og over har et kommunalt heldøgnstilbud, fortrinnsvis i sykehjem. Bare et fåtall i aldersgruppen bor i heldøgnsbemannet bolig. Plasser i institusjoner og heldøgnsbemannede boliger svarer nå til 27 prosent av befolkningen 80 år og over. Dermed er målsetningen i tidligere stortingsmeldinger om heldøgns botilbud nådd.

Det gjennomsnittlige belegget av institusjonsplasser (hovedsakelig sykehjem) er på 98 prosent på landsbasis. Enkelte kommuner har imidlertid overbelegg. Kommunene kan også ofte tilby heldøgnsbemannede boliger i tillegg. I noen kommuner erstatter slike boliger de fleste plasser i institusjon.

Tallene viser at heldøgnsbemannede boliger i større grad er et tilbud for personer under 80 år. Beboere over 80 år utgjør drøyt en tredjedel av beboere i heldøgnsbemannede boliger. På landsbasis bor 4 prosent av innbyggerne 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning. Slike boliger kan være et viktig supplement til sykehjem, spesielt for de som har et stort pleiebehov, men ikke er avhengig av det mer omfattende tilbudet som sykehjem gjerne representerer.

Botilbud innenfor kommunale pleie- og omsorgstjenester

Boliger (hjemmeboende)

Kommunalt disponert bolig til pleie- og omsorgsformål

Dette kan være omsorgsboliger eller andre boliger kommunene enten eier eller har mulighet til å tildele. Det stilles kun krav til fysisk tilrettelegging i omsorgsboligene, ikke for de øvrige boligene. Det betales husleie for boligen, og mottakeren av bolig anses som hjemmeboende. Eventuelle hjemmetjenester kan gis i tillegg i form av et visst antall timer per uke til hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand, for eksempel hjemmehjelp. Vanligvis vil personell fra hjemmetjenestene dra rundt til de ulike pleie- og omsorgsboligene, slik de gjør til de som bor i sin egen private bolig. Beboerne bruker egen fastlege.

Bemannet bolig

Noen av boligene er bemannet hele eller deler av døgnet. I de heldøgnsbemannede boligene vil beboerne ha rask tilgang til hjelp, slik tilfellet er på sykehjem. For boliger stilles det imidlertid ikke de samme krav til personellets kompetanse og organisering som det gjøres for sykehjem. Her er det opp til den enkelte kommune å avgjøre ressursinnsats og kompetansenivå. De fleste kommuner har blant annet heldøgns hjemmesykepleie som kan bistå personalet i boligen.

Omsorgbolig

Omsorgboliger inngår i de kommunalt disponerte boligene til pleie- og omsorgsformål. Dette er boliger kommunen har mottatt lån fra Husbanken for å bygge, og de skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. På samme måte som for de andre boligene er det ikke automatisk knyttet tjenester til omsorgsboligene. Eventuelle tjenester gis som tilleggsvedtak. Det forutsettes imidlertid at kommuner med omsorgsboliger har heldøgns hjemmesykepleie som kan settes inn ved behov

Institusjoner

Det mest omfattende heldøgnstilbudet gis i institusjoner:

Institusjoner for eldre og funksjonshemmede deles inn i følgende grupper:

1) sykehjem

2) sykehjem kombinert med statlig virksomhet (spesialisthelsetjenesten som sykestue, fødestue med mer)

3) kombinerte sykehjem/aldershjem

4) boform med heldøgns omsorg og pleie (som er godkjent/hjemlet som institusjon)

5) aldershjem

6) barneboliger

7) avlastningsinstitusjoner/-boliger

Sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie er hjemlet med grunnlag i lov om helsetjenesten i kommunene, mens aldershjem, barneboliger og avlastningsinstitusjoner/-boliger hjemles med grunnlag i lov om sosiale tjenester. For sykehjem og boform med heldøgns omsorg stilles det krav til blant annet organisert tjeneste for leger, fysioterapeuter og sykepleiere. I alle institusjoner under punkt 1-5 betaler beboerne vanligvis vederlag for langtidsopphold, aldri husleie. Avlastningsopphold og plass i barneboliger er gratis for både beboer og pårørende.

I Stortingsmelding 50 (1996-1997) påpekes det at dekningsgraden for heldøgns omsorgstilbud bør være 25 prosent av antall innbyggere 80 år og over:

”Det er de nærmeste årene lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig tilsvarende om lag 25 prosent av befolkningen 80 år og eldre .”

Det var ment at målsettingen skulle oppnås dels ved tilbud om opphold i institusjon, dels ved at det i omsorgsboliger skulle tildeles hjemmetjenester etter behov og om nødvendig hjemmetjenester hele døgnet. Dette ble gjentatt i Stortingsmelding 31 (2001-2002). Målet for handlingsplanen var da:

” at alle kommuner som har søkt om det gjennom handlingsplanen skal få mulighet til å bygge opp et tilbud om heldøgns pleie og omsorg svarende til 25 prosent av befolkningen over 80 år enten dette gis i sykehjem aldershjem eller omsorgsbolig.”

I Stortingsmeldingen understrekes det videre at behovsanslaget gjelder folk i alle aldersgrupper som har behov for heldøgns omsorgs og pleie, ikke bare de som er over 80 år. De 25 prosentene må derfor tolkes som et antatt behov for heldøgns omsorg i kommunens totale pleie- og omsorgstilbud. En dekningsgrad på 25 prosent av de over 80 år er tenkt å ligge så mye over det reelle behovet for denne gruppen at det også er kapasitet til å dekke heldøgns omsorg for de under 80 år. Det faktiske behov vil variere i kommunene, blant annet som følge av innbyggernes aldersfordeling og generelle helsetilstand.

Foreløpige tall for 2006 viser at landet som helhet har oppfylt målsettingen fra tidligere stortingsmeldinger om 25 prosent dekning. Dersom vi legger sammen plasser i kommunen og bebodde plasser i bolig med heldøgns bemanning, svarer dette til 27 prosent av befolkningen over 80 år.

De fleste eldre som får tilgang til kommunal bolig, bor i bolig uten bemanning hvor det kan tildeles besøk av hjemmetjenesten et begrenset antall timer per måned. Mens institusjonene i stor grad er bebodd av eldre personer, er det i hovedsak heldøgnsbemannede boliger som tildeles yngre aldersgrupper. I 82 kommuner er andelen innbyggere 80 år og over som bor i heldøgnsbemannet bolig, under 1 prosent.

Sykehjem er hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene, mens aldershjem hjemles med grunnlag i lov om sosiale tjenester. For sykehjem, som særlig er beregnet på de mest pleietrengende, stilles det krav til blant annet organisert tjeneste for leger, fysioterapeuter og sykepleiere. For boliger gjelder ikke tilsvarende krav til kompetanse eller bemanningsordninger, bortsett fra at kommunene skal ha heldøgns hjemmesykepleie.

 

Dekningsgrader og reell bruk av bolig- og institusjonstilbud (Endret 31. august 2007)
 
  Landsgjennomsnitt, prosent1
 
Plasser i institusjon og bolig med heldøgns bemanning i prosent av innbyggere 80 år og over 27,0
Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 45,6
Andel innbyggere 80 år og over som bor i bolig med heldøgns bemanning 4,0
Andel beboere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 38,6
Andel beboere i bolig med heldøgns bemanning i prosent av boliger til pleie- og omsorgsformål 35,1
Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 18,9
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14,3
 
1  Kilde: KOSTRA, foreløpige tall 2006.

 

Antall kommuner med stor andel heldøgns plasser sett i forhold til innbyggere 80 år og over
 
  Antall kommuner
 
Mer enn 20 prosent av innbyggere 80 år og over i institusjon 29
Mer enn 15 prosent av innbyggere 80 år og over i heldøgnsbemannet bolig 15
25 prosent eller mer av innbyggere 80 år og over i enten institusjon eller heldøgnsbemannet bolig 81
Større andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns omsorg enn i institusjon 42
 

Kontakt