Etablering av registerbasert statistikk for kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid

Det er flere fordeler med å bruke registerbaserte data som grunnlag for årsverksstatistikk innen kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid framfor data samlet inn ved hjelp av skjema. Registerdata vil blant annet redusere bruken av lokalt skjønn i datainnsamlingen, gi lavere rapporteringsbyrde for kommunene og muliggjøre kombinasjon av personelldata med andra datakilder. Imidlertid er det også utfordringer, særlig forbundet med at Standard for næringsgruppering og KOSTRAs funksjonskontoplan er rettet inn mot tjenester, og ikke brukergrupper.

Kartleggingen av registrerings- og rapporteringspraksis i noen utvalgte kommuner viste at mulighetene til å skille ut virksomheter i Enhetsregisteret på området kommunalt psykisk helsearbeid er langt større enn det som er gjennomført til nå. Kartleggingen viste også at kommunene – og den enkelte rapportør – kan ha ulik forståelse av hva som skal inkluderes i særrapporteringen av årsverk i IS-24.

Et sentralt punkt i SSBs analyse er å sammenstille data fra særrapporteringen av psykisk helsearbeid i Helsedirektoratets skjema IS-24 med data fra KOSTRA. I dette prosjektet har SSB bygget videre på etablerte KOSTRA-systemer for å lage et testmiljø som sammenholder data fra ulike kilder på ulike aggregeringsnivå (nasjonalt, kommune, kommunegruppe) og over tid. Analysen søker blant annet å avdekke kvalitetsutfordringer forbundet med de ulike datakildene. Sammenligning mellom kommuner viser store forskjeller. Forskjellene kan være reelle, men de kan også skyldes kvalitetsutfordringer forbundet med skjema IS-24 og/eller KOSTRA.

Analyser av data fra IS-24 viser at boliger med bemanning er et område hvor en tilnærming med utgangspunkt i Enhetsregisteret kan være formålstjenlig. Kartleggingen viser at mange kommuner har potensial for å skille ut langt flere boliger i Enhetsregisteret enn det som er gjort, samtidig som dette er enheter som ofte er skilt ut internt i kommunenes egne fagsystemer. Det innebærer at en identifisering av enhetene ikke nødvendigvis medfører mye ekstraarbeid for kommunen. En oppsplitting i flere virksomheter i Enhetsregisteret betyr riktignok at kommunene må melde inn nye virksomheter og flytte ansatte over på de nye virksomhetene. Dette er imidlertid en oppgave som gjøres kun én gang. En forutsetning for at en registertilnærming skal kunne fungere tilfredsstillende, er at det eksisterer gode kommunikasjonsrutiner mellom fagavdeling, regnskapsavdeling og lønnings-/personalkontor.

Registerbasert statistikk har mulighet til å bruke ulike definisjoner når uttrekk gjøres. Her har utgangspunktet vært søk i Enhetsregisteret etter virksomheter som inneholder stavelsen ”psyk”. Resultatene varierer etter uttaksdefinisjon, særlig etter om boliger til personer med utviklingshemming og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste) blir inkludert eller ikke. Dersom register skal benyttes som kilde, er det en utfordring å spesifisere uttrekk som inkluderer flest mulig – men bare – relevante årsverk. Den store fordelen med registerbasert statistikk er at alle kommuner blir behandlet likt i datafangst og beregninger.

Notatet presenterer også en oversikt over registermulighetene for rusområdet. Helsedirektoratet skal fra og med rapporteringsåret 2010 innhente opplysninger om kommunalt rusarbeid i nytt skjema IS-8. Årsverk i kommunalt rusarbeid er enklere å identifisere gjennom register enn årsverk i psykisk helsearbeid, ettersom det eksisterer to egne næringskoder for området. I likhet med psykisk helsearbeid kan også rusarbeidet være integrert i de øvrige tjenestene.

Avslutningsvis fremmes noen anbefalinger om videre arbeid. Her trekkes særlig fram nytten av å opprette et eget internt arbeids-/delregister for området i SSB. Det innebærer et uttrekk av identifiserte virksomheter innen psykisk helsearbeid og rusarbeid fra Enhetsregisteret, samtidig som tilleggsvariable som kan bidra til ulike klassifikasjoner av enhetene kan legges til etter behov. SSB foreslår at arbeidet i første omgang konsentreres om å identifisere bemannede boliger rettet inn mot personer med psykiske lidelser/vansker og/eller rusmiddelproblemer, og foreslår i tillegg fokus på å forbedre oppføringer i Enhetsregisteret i samarbeid med kommunene.