Flere pasienter og færre senger

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan kapasiteten og aktiviteten ved somatiske sykehus utviklet seg før koronaen rammet.

Til tross for at det ble flere pasienter og færre senger, holdt beleggsprosenten seg stabil på rundt 85 prosent i perioden fra 2015 til 2019. Beleggsprosenten forteller oss hvor mange av sengene som i gjennomsnitt er i bruk per dag. At beleggsprosenten er stabil til tross for reduksjon i sengetall, kommer av at færre pasienter får døgnbehandling der de må overnatte på sykehuset, mens flere gjennomfører polikliniske konsultasjoner.

Antall døgn pasientene disponerte sengene falt i omtrent samme takt som antall senger. I 2015 var det til sammen nesten 11 700 senger ved somatiske sykehus i Norge, og totalt 3,3 millioner døgn (liggedager) pasientene disponerte dem. I 2019 var sengene redusert til under 11 100, og liggedagene til 3,1 millioner.

Flest pasienter på poliklinikkene

Antall senger og beleggsprosent sier oss noe om sykehusets kapasitet for døgnbehandling. De siste årene har det derimot vært en vridning fra døgnbehandling over til stadig flere polikliniske konsultasjoner der pasienten ikke overnatter på sykehuset. Blant annet gjør medisinsk og teknologisk utvikling at behandlinger som tidligere måtte skje ved innleggelse, nå kan gjøres på poliklinikken (Meld. St. 7 (2019-2020)).

De fleste pasientene på sykehus mottar behandling eller undersøkelser på poliklinikk, uten å overnatte. I 2019 var det over 1,8 millioner pasienter som gjennomførte minst én konsultasjon ved poliklinikk. Til sammenligning var det i overkant av 500 000 pasienter med døgnopphold samme år. De to pasientgruppene er ikke gjensidig utelukkende. En del pasienter som har vært innlagt i løpet av året, kan også ha gjennomført en eller flere polikliniske konsultasjoner, for eksempel for å planlegge en forestående operasjon.

Det var 15 000 færre døgnpasienter i 2019 enn i 2015. På samme tid ble det 115 000 flere pasienter på poliklinikk. Den største økningen i antall pasienter på poliklinikk finner vi blant pasienter med «symptomer og ubestemte tilstander». Dette er pasienter med symptomer som peker omtrent like mye i retning av to eller flere typer sykdommer eller organsystemer, eller der tilstanden er ubestemt. Det var 50 000 flere pasienter på poliklinikk med denne «diagnosen» i 2019 enn i 2015.

Flere konsultasjoner

Utviklingen med mindre døgnbehandling og mer poliklinisk behandling viser seg ikke bare i antall pasienter, men også i antall konsultasjoner. Antall polikliniske konsultasjoner økte med 10 prosent fra 2015 til totalt 6,3 millioner konsultasjoner i 2019, som vist i figur 1. Tilsvarende sank antall liggedager med 5 prosent til totalt 3,1 millioner døgn i 2019.

Noen pasienter får også dagbehandling. Slik behandling regnes som mer omfattende enn polikliniske konsultasjoner og forutsetter tilgang til seng. Men pasienten overnatter ikke på sykehuset, og telles derfor ikke med i liggedagene. Dagbehandlinger er dermed heller ikke inkludert når vi beregner beleggsprosent. Antall dagbehandlinger holdt seg relativt stabilt på i overkant av 300 000 i perioden.

Figur 1 viser hvordan aktiviteten på sykehusene, målt som henholdsvis liggedager, polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger, har utviklet seg siden sammenlikningsåret 2015 og frem til og med 2019.

Like lang liggetid for de som blir innlagt

Reduksjonen i antall senger og liggedager ved sykehusene kan ha sammenheng med at færre pasienter får døgnbehandling. Men liggetiden kan også ha betydning. Hvis pasientene skrives ut raskere enn før, vil det også kunne bidra til færre liggedager.

Det ser derimot ut til at de innlagte pasientene lå like lenge på sykehus i 2019 som i 2015. I gjennomsnitt overnattet døgnpasientene i overkant av seks netter på sykehuset i løpet av et år. Antall døgn varierer selvfølgelig mye fra pasient til pasient og fra diagnose til diagnose. Eksempelvis lå pasienter innlagt med svulster i gjennomsnitt ti døgn på sykehuset, mens pasienter med sykdom i øret overnattet i gjennomsnitt to døgn.

Siden gjennomsnittlig liggetid for alle døgnpasienter var lik i 2015 som i 2019, er det ikke liggetiden, men antall døgnpasienter, som forklarer nedgangen i antall liggedager på sykehusene.

Nye behandlingsmetoder

Ifølge Nasjonal helse- og sykehusplan er utviklingen med mindre døgnbehandling og mer poliklinisk behandling ønsket. Blant annet er finansieringsordningene utformet for å gi helseforetakene insentiver til å øke andelen dagkirurgi, fremfor døgnbehandling.

Etter hvert som nye behandlingsformer tas i bruk, og stadig færre pasienter får behandling som krever innleggelse i den tradisjonelle sykehussengen, bør vi bruke flere mål i tillegg til beleggsprosenten når vi ønsker å si noe om sykehusenes kapasitet for å behandle pasienter.

Flere årsverk

Utvikling i antall årsverk kan også si oss noe om utviklingen i sykehusenes kapasitet. I 2019 var det 74 100 årsverk ved sykehusene. Det var 3 300 flere enn i 2015. Det var lege- og sykepleierårsverkene som økte mest, som vist i figur 2. I 2015 var det 28 300 sykepleierårsverk og 11 900 legeårsverk ved sykehusene. I 2019 hadde årsverkene økt til nesten 29 600 for sykepleierne og nesten 13 600 for legene.

Årsverkene har økt prosentvis mer enn befolkningen ellers. I 2019 var det 2,5 legeårsverk ved sykehusene per 1 000. innbygger i Norge. Tilsvarende tall i 2015 var 2,3. Når det gjelder sykepleierne var det 5,5 årsverk per 1 000. innbygger i 2019, noe som representerer en liten økning fra 5,4 per 1 000 innbygger i 2015.

Figur 2 viser hvordan årsverkene ved sykehusene, representert ved henholdsvis leger, sykepleiere, andre behandlingsrelaterte utdanninger og andre utdanninger, har utviklet seg siden sammenlikningsåret 2015 og frem til og med 2019.

Like mange årsverk per pasient

Årsverk per innbygger sier oss noe om sykehusenes beredskap for befolkningen. Hvis vi ønsker å se på hvilke ressurser som var tilgjengelig for pasientene, er det mer relevant å se på årsverk per pasient.

Når vi teller med alle typer behandlinger var det totalt 2 millioner pasienter på sykehus i 2019. Til sammenligning var tilsvarende antall 1,9 millioner i 2015. Med i overkant av 74 000 årsverk på sykehusene i 2019 og i underkant av 71 000 årsverk i 2015, var det omtrent like mange årsverk per pasient i 2019 som i 2015. Totalt var det om lag 37 årsverk per 1 000. pasient i perioden.

Også antall sykepleierårsverk har holdt seg stabilt på knapt 15 årsverk per 1000. pasient. Derimot har legeårsverkene økt, fra 6,3 til 6,8 per 1000. pasient fra 2015 til 2019. Dette er gjennomsnittstall for alle pasienter sett under ett, uavhengig av diagnose og behandlingstype. Ulike pasientgrupper og behandlingsformer krever ulik mengde ressurser. Ressursbruken målt som årsverk per pasient kan ha endret seg mellom ulike grupper og behandlinger i perioden, men årsverk per pasient totalt sett har vært stabil.

Fremtidens sykehus

Mens vi de siste årene har sett en tydelig overgang fra døgnbehandling til mer poliklinisk behandling, vil vi trolig se en overgang til mer behandling i hjemmet i årene fremover. I Nasjonal helse- og sykehusplan for 2020-2023 legges det opp til at pasientene i større grad vil møte helsetjenesten i eget hjem. Helsevesenet skal ta i bruk ny teknologi som gjør det mulig å flytte tjenester ut av sykehuset og hjem til pasienten. Planen nevner blant annet mer bruk av videokonsultasjoner, digital hjemmeoppfølging, og mer bruk av avansert hjemmesykehus. Sistnevnte innebærer at pasienten får behandling i hjemmet, som tradisjonelt har blitt utført på sykehuset.

Nasjonal helse- og sykehusplan ble utformet og lagt frem på et tidspunkt da ingen av oss hadde hørt om Covid-19. Det første året som planen dekker ble helt annerledes enn noen av oss kunne forutsi. Med tanke på smittevern har det kanskje blitt enda mer aktuelt å redusere antall pasienter som må møte på sykehuset, og heller flytte helsetjenesten hjem til pasientene når det er mulig. På samme tid har vi blitt minnet om hvor viktig det er å ha nok sykehussenger og et tilstrekkelig antall årsverk i beredskap.

Vi får vite mer om hvordan pandemien har påvirket aktivitet og kapasitet ved sykehusene i 2020 når statistikken foreligger til neste år.