Frisklivssentraler og tilsvarende helsefremmende tilbud i norske kommuner 2019

Helsedirektoratet anbefaler kommunene å organisere slike helsetjenester i tråd med Veileder for kommunale frisklivssentraler. Frisklivssentraler er en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste som skal tilby kunnskapsbasert og effektiv hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Målgruppen for frisklivssentraler er personer med sammensatte og langvarige helseplager som trenger hjelp til å endre levevaner og mestre sykdom. I tillegg er det en målsetning at frisklivssentraler skal bidra til helhetlige, koordinerte helsetjenester samt motvirke sosiale forskjeller i levevaner og helse i befolkningen.¹

Kartleggingene av frisklivssentraler som ble gjennomført av SSB for rapporteringsårene 2013, 2016 og 2019, gjør det mulig å se nærmere på denne forebyggende helsetjenesten både når det gjelder etablering, organisering, personellressurser, aktivitet og tilbud, og samarbeid med andre aktører etter ulike regionale bakgrunnskjennetegn, og hvordan utviklingen har vært i perioden. For 2019 har det også blitt kartlagt hvilke tilsvarende frisklivs-, lærings- og mestringstilbud som finnes i kommuner uten frisklivssentral, samt utfyllende informasjon fra et utvalg kommuner om hvordan disse tilbudene er innrettet.    

Resultatene i rapporten viser blant annet følgende:

• 60 prosent av kommunene hadde frisklivssentral i 2019, som dekker 80 prosent av befolkningen. Utbredelsen av frisklivssentraler har kommet lenger på vei i enkelte fylker enn andre, og er størst blant store kommuner i sentrale strøk og minst i små kommuner i mindre sentrale strøk.
• Det var 306 avtalte årsverk ansatt ved frisklivssentraler i 2019, en økning på 23 prosent fra 2016. Fysioterapeuter er den største yrkesgruppen. 
• Rundt 30 000 personer deltok ved ett eller flere av tilbudene ved frisklivssentraler i 2019, som er en økning på 9 prosent fra 2016. Halvparten av deltakerne kom på eget initiativ, mens resten var henvist. Det er vanligst å bli henvist fra fastlegetjenesten.
• Det er mest vanlig å tilby frisklivsresept, gruppetilbud fysisk aktivitet og Bra mat kurs ved frisklivssentralene. Det er fylkesvise forskjeller i omfang av ulike tilbud, og det er mest omfattende i større kommuner i sentrale strøk.
• Utviklingen mellom 2016 og 2019 viser at det stort sett har vært en økning både når det gjelder årsverk og antall deltakere etter de regionale kjennetegnene fylker, kommunestørrelse og sentralitet. Samtidig har forskjellene blitt noe større mellom små og store kommuner.
• 70 prosent av kommunene uten frisklivssentral tilbyr ett eller flere frisklivs-, lærings- og mestringstilbud som tradisjonelt blir gitt ved frisklivssentraler i 2019. Det er mest vanlig å tilby kurs innenfor fysisk aktivitet og sunnere kosthold.
• Sammenligner vi kommuner med og uten frisklivssentral, er det generelt slik at forekomsten av frisklivs- lærings og mestringstilbud er høyest der det er frisklivssentral. Utbredelsen av de ulike tilbudene i kommuner uten frisklivssentral er størst i store kommuner i sentrale strøk.

40 prosent av kommunene uten frisklivssentral i utvalgsundersøkelsen oppgir at de har velfungerende alternativer til frisklivssentralene i sine kommuner. I små kommuner oppgir 40 prosent at frisklivssentral ikke passer på grunn av spredt bosetning.

¹ Endret ingress og første avsnitt