Helsefagarbeideres arbeidssted og nyutdannede helsefagarbeideres tilknytning til arbeidslivet

Nødvendig og tilstrekkelig bemanning er en forutsetning for et velfungerende helsevesen. Nye behandlingsmuligheter, flere eldre og høyere levealder i befolkningen, vil øke behovet for helsepersonell i fremtiden. Helsefagarbeidere er en av de personellgruppene det vil bli sterk etterspørsel etter i tiden som kommer. For å rekruttere og beholde flere helsefagarbeidere i helse- og omsorgstjenesten, trenger vi mer kunnskap om hvem som utdanner seg som helsefagarbeidere og hvor disse arbeider.

Rapporten beskriver dekningen av helsefagarbeidere i Norge i 2016, og belyser nyutdannede helsefagarbeideres tilknytning til arbeidsmarkedet en tid etter fullført utdanning. Målet er å avdekke trender som kan gi bedre forståelse av dagens og fremtidens tilbud av personell med utdanning i helsefag.

I første del av analysen studerer vi arbeidsmarkedssituasjonen blant alle sysselsatte helsefagarbeidere i 2016. I andre del av analysen omtaler vi helsefagarbeidere som avsluttet utdanningen i 2005 og 2013, for å sjekke hvilken arbeidslivstilknytning de har en tid etter fullført utdanning.

Situasjonsbildet for 2016 viser at helsefagarbeidere er et kvinnedominert yrke. Menn utgjør knappe 4 prosent av alle helsefagarbeidere. Videre var mer enn halvparten av alle sysselsatte helsefagarbeidere over 45 år, samtidig som andelen helsefagarbeidere under 30 år lå på 10 prosent.

Det var sysselsatt 89 778 personer med helsefagarbeiderrelatert utdanning (helsefagarbeiderutdanning og de tidligere omsorgsarbeider- og hjelpepleier-utdanningene) i 2016. Det tilsvarer 74 prosent av alle med registrert helsefag-arbeiderrelatert utdanning dette året. De fleste helsefagarbeidere jobbet i helse- og omsorgstjenesten, hvorav 70 prosent var ansatt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, mens knappe 8 prosent jobbet i spesialisthelsetjenesten. To av tre helsefagarbeidere jobbet i deltidsstilling.

I 2016 stod 26 prosent av alle med helsefagarbeiderrelatert utdanning utenfor arbeidslivet. Varig uførepensjonering var årsaken til at om lag 12 000 av dem ikke var i jobb. Blant helsefagarbeidere i alderen mellom 45 og 59 år mottok 10 prosent uførepensjon.

Blant alle sysselsatte helsefagarbeidere i 2016, var 12 000 innvandrere. Litt over halvparten av innvandrerne fikk sin utdanning i Norge, mange av dem fra Thailand og Filippinene. De som kom til Norge ferdig utdannet var i hovedsak fra Filippinene og Sverige.

Det har blitt gjennomført noen endringer i utdanningsløpet for helsefagarbeidere i 2006, og da spesielt i kjølvannet av Kunnskapsløftet. Utdanningens innhold og varighet samt sammensetting av teori og praksis, er forskjellig for de to utdan¬ningskullene vi har sammenlignet – hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i 2005 og helsefagarbeidere i 2013. Disse endringene kan ha påvirket både alderssammen¬setningen i 2013-kullet og deres arbeidsvalg tre år etter fullført utdanning.

Sammenligningen av de to utdanningskullene viser at andelen yngre helsefag-arbeidere økte for 2013-kullet, samtidig som færre voksne over 25 år utdannet seg til helsefagarbeidere. Flere valgte en jobb innenfor helse- og omsorgstjenesten, samtidig som større andel jobbet deltid.