Helseforetakenes investeringer går i hovedsak til sykehusbygg
Publisert:
Omtrent 70 prosent av investeringene i offentlige helseforetak går til byggeaktivitet og anlegg. Resten går til investeringer i IKT, medisinsk-teknisk utstyr, maskiner og inventar.
- Tallene er hentet fra
- Spesialisthelsetjenesten
- Artikkelen er en del av serien
- Spesialisthelsetjenesten (arkiv)
I perioden fra 2002 til 2018 utgjorde de offentlige helseforetakenes investeringer omtrent 157 milliarder kroner. Dette omfatter perioden med statlig sykehusdrift etter sykehusreformen som ble implementert i 2002. I gjennomsnitt ble det investert mer enn 9 milliarder kroner årlig i denne perioden. Figur 1 viser årlige investeringer i offentlige helseforetak i perioden 2002–2018.
Figur 1. Investeringer i offentlige helseforetak. Faste 2018-kroner
2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
Total netto investering | 6 | 8 | 10 | 12 | 12 | 12 | 15 | 8 | 6 | 6 | 8 | 10 | 11 | 9 | 9 | 7 | 8 |
Av den årlige gjennomsnittlige investeringen i perioden, gjaldt omtrent 70 prosent av investeringene anskaffelse av tomter, nybygg av sykehusbygninger, samt ombygging av eksisterende bygningsmasse. Investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og maskiner som brukes til diagnostisering og pasientbehandling, utgjorde 15 prosent. De resterende 16 prosent ble investert i IKT-utstyr som datautstyr, programvarer, lisenser og lignende IT-relaterte produkter.
Enkeltprosjekter gir svingninger
Investeringsnivået i helseforetakene er påvirket av store enkeltprosjekter. Slike prosjekter gir betydelig høyere investeringer i en periode. Det er derfor normalt at investeringene varierer fra år til år.
Perioden etter at sykehusreformen ble iverksatt (2002–2008) bar preg av svært store investeringer i sykehusbygg. Det nye Akershus universitetssykehus (Ahus), som kostet mer enn 8 milliarder kroner da det ble bygget, og ombyggingen av St. Olavs hospital i Trondheim var de største prosjektene i denne perioden.
Fra 2011 til 2014 skjøt investeringene i bygninger fart på nytt. Særlig er dette tydelig i helseregionene Nord og Sør-Øst. I perioden 2011–2018 gjaldt 80 prosent av investeringene i helseregion Nord bygging, ombygging og renovering av sykehus, hvor de største prosjektene var Kirkenes sykehus og Nordlandssykehuset, som figur 2 viser. I helseregion Sør-Øst gikk de største investeringene til nytt sykehus for Østfold på Kalnes.
Investering i IKT øker mest
De siste ti årene har helseforetakene lagt store ressurser i IKT-løsninger. Investeringene i IKT og inventar varierer rett nok en del fra ett år til et annet, men økte eksempelvis fra 800 millioner kroner i 2009 til 1,6 milliarder kroner i 2018 målt i løpende kroner. 2016 var for øvrig det året i perioden med størst investeringer med hele 3 milliarder kroner.
I perioden fra 2011 til 2018 har andelen til investeringer i IKT økt (se figur 2). Den har økt fra gjennomsnittlig 10 prosent i perioden 2002-2010 til 23 prosent i perioden 2011-2018 på landsnivå. Andelen var for øvrig størst i helseregion Sør-Øst og Midt-Norge, hvor den utgjorde en tredjedel av totale investeringer i gjennomsnitt.
Figur 2. Investeringer i varige driftsmidler i offentlige helseforetak. 2002-2010 og 2011-2018. Gjennomsnittlig andel
IKT-utstyr, inventar, immaterielle eindeler | Medisinsk teknisk utstyr og maskiner | Grunn, bygninger, anlegg og transportmidler | |
Hele landet | 23.326 | 15.962 | 60.705 |
Helse Nord | 11.092 | 9.046 | 79.855 |
Helse Midt-Norge | 31.500 | 21.629 | 46.871 |
Helse Vest | 11.816 | 20.946 | 67.231 |
Helse Sør-Øst | 31.190 | 15.737 | 53.064 |
2011-2018 | |||
Hele landet | 10.211 | 13.613 | 76.173 |
Helse Nord | 14.416 | 20.951 | 64.632 |
Helse Midt-Norge | 5.798 | 11.564 | 82.610 |
Helse Vest | 4.162 | 16.456 | 79.403 |
Helse Sør-Øst | 12.904 | 12.568 | 74.528 |
2002-2010 |
Faktaside
Kontakt
-
Emshaw Degife Gurmu
-
SSBs informasjonstjeneste