Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene

Det har blitt flere årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten de siste årene, men likevel er det langt igjen for å nå målene i opptrappingsplanen for psykisk helse som gjelder i perioden1999-2008. Måltallene var 800 flere årsverk i løpet av planperioden, og til nå har kommunene kommet bare halvveis. Etter iverksettingen av opptrappingsplanen er antall psykologårsverk tredoblet, men utgjør knappe én prosent av totalen. Helsesøstre og jordmødre står for flesteparten av de nye årsverkene, mens antall årsverk av leger og fysioterapeuter er noe redusert de siste årene.

Samlet ble det i 2005 brukt 1,5 milliarder kroner på helsestasjons- og skolehelsetjeneste i kommunene. Dette utgjør 1 359 kroner per innbygger i aldersgruppen 0-20 år. Små og desentraliserte kommuner har flere årsverk per innbygger i tjenesten og bruker mer penger per innbygger enn større kommuner.

I dag tar færre gravide kommunale fødselsforberedende kurs ved helsestasjon enn tidligere,mens flere gravide blir kontrollert ved helsestasjon. Andelen gravide som går til kontroll og tar kurs ved helsestasjonen er høyere i små enn store kommuner. Årsaken er trolig større valgfrihet og flere alternative tilbud i de store kommunene. Tjenestene tilbys også av andre aktører enn kommunene, for eksempel fastlege, spesialister og sykehus.

De fleste barn gjennomgår helseundersøkelser ved helsestasjonen før skolestart, men det kan se ut som andelen barn som kontrolleres avtar med alder. Mens nesten alle spedbarn gjennomgår 8-ukerskontroll, tyder tilgjengelig statistikk på at ni av ti har gjennomgått kontroll i 1. klassetrinn i grunnskolen. Med ett unntak hadde alle kommuner skolehelsetjeneste ved alle grunnskoler i 2005. De aller fleste kommuner med videregående skole hadde tilbud om skolehelsetjeneste ved alle videregående skoler.

Helsestasjon for ungdom skal være et lavterskeltilbud og supplement til skolehelsetjenesten. Det har vært en jevn vekst i antall kommuner som kan tilby helsestasjon for ungdom.Kommunene som ikke tilbyr helsestasjon for ungdom er hovedsaklig små kommuner. Avkommunene som har tilbudet er tilgjengeligheten, målt ved åpningstid per uke, best i de store kommunene.

Høgskolen i Akershus har gjennomført en undersøkelse om ressursfordeling i helsestasjons og skolehelsetjenesten. Resultatene viser at ressursene, målt i helsesøstertetthet, varierer mellom de ulike målgruppene. Helsesøsterressursene i kommunene er hovedsakelig rettet mot barn i alderen 0-6 år, mens for barn i grunnskolen og ungdom i videregående skole er helsesøstertettheten vesentlig lavere.

Per i dag finnes få data om kommunenes tilbud av helsetjenester og forebyggende arbeid som rettes til ungdom, både i helsestasjon for ungdom og i skolehelsetjenesten. I kapittel 7 foreslås ulike tiltak og metoder for innhenting av nye data.