Helseutgifter, økonomi og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne, foreløpig rapport

Denne rapporten presenterer foreløpige resultater fra første del av prosjektet Helseutgifter, økonomi og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Helsedirektoratet. Datainnsamlingen ble gjennomført av SSB i 2007, i Levekårsundersøkelse blant personer med nedsatt funksjonsevne (LKF2007). Andre del av prosjektet vil bygge på data fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008, som vil gi data om helseutgifter i hele befolkningen. I denne første delrapporten sammenlikner vi personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen , en gruppe med nedsatt førlighet, syn eller med psykiske problem, som sier at problem med helse eller nedsatt funksjonsevne medfører begrensninger i hva de kan utføre avdaglige aktiviteter, med de i LKF-utvalget som ikke hadde slike problemer eller begrensninger.

Storbrukere av helsetjenester

Når det gjelder bruk av noen typer helsetjenester har vi sammenlikningsdata for hele befolkningen. Personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen bruker betydelig mer enn befolkningen ellers av nesten alle typer helsetjenester. Fastlege og tannlege er de mest bruktetjenestene for alle. Dobbelt så mange med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen har vært hos legespesialist sammenliknet med befolkningen. Fem ganger så mange med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen har vært hos psykolog eller psykiater sammenliknet med befolkningen. Tre av fire med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen har hatt utgifter til reseptbelagte medisiner, litt flere enn i resten av LKF-utvalget. Få har brukt kommunale omsorgstjenester eller hatt utgifter til hjelpemidler, også blant personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen.

Høye helseutgifter for mange

Personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen bruker i gjennomsnitt 9000 kroner per år til helseutgifter, mot 6 800 kroner per år for resten av LKF-utvalget. Dårlig egenvurdert helse henger sammen med høye helseutgifter. Personer med stønader på grunn av uførhet har høyerehelseutgifter enn personer uten slike stønader. Kvinner bruker 20 prosent mer enn menn tilhelseformål.

Det er betydelig spredning rundt gjennomsnittet. Mange personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen (nær 45 prosent) har moderate helseutgifter på under 5000 kroner per år,det vil si under 400 kroner per måned. På den annen side har om lag 30 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen svært høye helseutgifter, over 10 000 kroner perår, og 15 prosent av dem har helseutgifter på 15 000 kroner eller mer per år.

En tredjedel av helseutgiftene til tannlege

Tannlegeutgifter er den største enkeltutgift for alle grupper. Reseptbelagte medisiner er også en stor utgiftspost for noen, særlig blant personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen.Mange bruker lege- og psykologtjenester, men utgiftene holdes nede av ordningen med frikort for egenandeler over 1 660 kroner. Få bruker kommunale tjenester eller har utgifter til hjelpemidler,derfor blir det i gjennomsnitt små utgifter til disse formålene. Hver tiende helsekrone går til alternativ behandling, akupunktur, homeopati, fotsoneterapi,massasjeterapi og andre typer alternativ behandling. Kvinner bruker nesten dobbelt så mye til alternativ behandling som menn.

Frikort skjermer i noen grad storbrukere for utgifter til lege- og psykologtjenester

Vel 60 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen har frikort 1, mot 20 prosent av befolkningen 20-69 år. Hver femte av personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen bruker egenandelskort 1, men når ikke taket, og får dermed ikke frikort.

Det er knapt en av fem personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen som ikkebruker ordningen med frikort 1.De fleste som ikke bruker frikort 1 lar være fordi de ikke har høye nok helseutgifter til å nå taket.Svært få sier at de ikke kjenner ordningene med frikort.

Vel 5 prosent blant personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen har frikort 2, mot 1 prosent i befolkningen 20-69 år. Dersom en har utgifter utover 1600 kroner til legemidler på hvit resept kan en søke om å få refundert 90 prosent av det overskytende beløpet fra Folketrygden. Bare 25 prosent av de som kunne ha søkt om refusjon har faktisk søkt.

Mange har sårbar økonomi

Mange med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen har ikke mulighet til å klare uforutsette utgifter på 10 000. Dette gjelder 40 prosent. Hver femte person med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen har ofte eller av og til problemer med å klare løpende utgifter. En av ti med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen får bostøtte eller sosialhjelp til å dekkeboutgifter. Hver tiende med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen får økonomisk hjelp av familie eller venner til å klare løpende utgifter.

Fire av ti er i inntektsgivende arbeid

50 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen oppgir det å være pensjonist eller trygdet som sin hovedaktivitet. 40 prosent av dem er i inntektsgivende arbeid (minst 1 time sist uke). Mange av dem med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen arbeider deltid, om lag 60 prosent, sammenliknet med 25 prosent av de sysselsatte i befolkningen.En av fem under 35 år i hele LKF-utvalget er i gang med skole eller studier.

Ikke mer isolert, men flere føler seg ensomme

To av tre personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen er gift eller samboende.En av fire bor helt alene. Halvparten har jevnlig kontakt med nær familie de ikke bor sammen med. De aller fleste, 96 prosent, med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen har venner, og 65 prosent kjenner minst en av naboene ganske godt. Fire av ti (43 prosent) føler seg likevel ensomme ofte eller av og til, sammenliknet med to av ti i resten av LKF-utvalget (19 prosent).

Mange er aktive i fritiden

Sju av ti blant personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen har vært på minst en ferietur siste år, mot 8 av ti i resten av LKF-utvalget. Ganske mange er med i organisasjoner og foreninger, og fagforeninger er den typen organisasjon som flest er medlem av. Litt færre av personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen er medlem i foreninger sammenliknet med resten av LKF-utvalget, unntatt når det gjelder interesseorganisasjoner for funksjonshemmede, der 17 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen er medlem, mot 13 prosent av resten av LKF-utvalget. Personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen deltar i litt mindre grad i fritidsaktiviteter enn resten av LKF-utvalget. Likevel har fire av ti blant personer med nedsatt funksjonsevne og begrensninger i hverdagen gått tur hver uke, og om lag halvparten av dem har drevet mosjon.