Hjemmetjenestens målgrupper og organisering

Med 50 milliarder i utgifter i 2014 er hjemmetjenesten et stort område i det kommunale tjenestetilbudet. Mens institusjonstjenesten i stor grad gjelder eldre personer med stort bistandsbehov, er hjemmetjenesten langt mer mangfoldig. Det har i liten grad vært kunnskap om hvordan tjenestene er organisert for ulike målgrupper.

Hjemmetjenester gis både til dem som bor i egen, privat bolig og i kommunalt disponerte boliger og ytes fra virksomheter i kommunen som kan være ambulerende hjemmetjeneste eller boligbaser. Boligbaser er personalbaser fast tilknyttet beboere i kommunalt disponerte boliger og private boliger i nærområdet.

Flest rene boligbaser

SSBs kartlegging hadde en svarprosent på 90 og påviste i alt 2 680 virksomheter i hjemmetjenesten.

Av disse var:

• 52 prosent rene boligbaser
• 15 prosent ren ambulerende hjemmetjeneste
• 14 prosent en kombinasjon av boligbaser og ambulerende hjemmetjeneste
• 16 prosent hjemmetjenester kombinert med annen type virksomhet (sykehjem eller dagsenter)

Kartleggingen har kun sett på forekomsten av ulike virksomheter. Omfang gitt ved antall ansatte eller antall brukere ved virksomhetene er ikke undersøkt i denne omgang.

Flest virksomheter rettet mot personer med utviklingshemming

Den målgruppen som flest virksomheter retter sine tjenester mot, er personer med utviklingshemming. Samlet sett var 45 prosent av virksomhetene i hjemmetjenesten rettet mot denne målgruppen, eventuelt i kombinasjon med andre målgrupper.

En annen målgruppe som er tilknyttet mange virksomheter, er personer med psykiske lidelser. Denne målgruppen er ofte kombinert med målgruppene utviklingshemming eller rusproblemer. Det vanlige er at boligbasene kun betjener én målgruppe, mens den ambulerende tjenesten oftest betjener to eller ingen spesifikk målgruppe. Selv om eldre hjemmetjenestebrukere er mange, har virksomhetene i mindre grad disse som eneste målgruppe. «Rene» virksomheter som kun har en målgruppe kan for øvrig gi ny innsikt i hvordan tjenestene er utformet for bestemte målgrupper, både når det gjelder personelldata og brukerdata.

Kommunestørrelsen viktig for organiseringen

Når det gjelder regnskapsføring, viser resultatene at mange kommuner regnskapsfører mer detaljert enn det som pålegges. De fleste kommunene har likevel ikke virksomheter rettet mot kun én målgruppe. Flertallet av rapportørene ser heller ikke behovet for en mer detaljert regnskapsføring enn dagens standard.

Analysen viser at kommunestørrelsen spiller en stor rolle for virksomhetenes organisering, målgrupper og regnskapsføring. Det er derfor naturlig å vurdere en mer detaljert regnskapsføring kun for store og andre frivillige kommuner i første omgang.

Arbeidet med rapporten er delvis finansiert av Helsedirektoratet.

 

Last ned Kommunetabeller her, vedlegg H og I (zip)