Rapporter 2006/18

Inntektsregnskap for personer

Inntektsforholdene til grupper med nedsatt funksjonsevne

På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet har Statistisk sentralbyrå utarbeidet en rapport om inntektsforholdene for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten gir en generell oversikt over grupper med nedsatt funksjonsevne og deres individuelle inntekter på ett tidspunkt. Gruppen med "nedsatt funksjonsevne" er definert og operasjonalisert på bakgrunn av opplysninger respondentene selv har gitt i intervju om egen helse og funksjonsevne. Datagrunnlaget er Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2002. Studiepopulasjonen omfatter hjemmeboende personer i alderen 18-66 år.

Prosjektarbeidet har bestått av to faser. Jørgen Svalund SSB/FAFO har bidratt i første fase av prosjektet.

Hensikten med rapporten er å sammenligne individuelle inntektsforhold for personer med nedsatt funksjonsevne med inntektsforholdene i befolkningen i alt. Vi ser på ulike kilder til inntekt, og nivået på inntekten. Det korrigeres ikke for husholdningsstørrelse eller for hvorvidt det er flere inntekter i husholdet. Individuell inntekt alene gir dermed ikke et fullstendig bilde av den enkeltes inntektsmessige velferd.

Det presenteres to avgrensinger av "funksjonshemmede"; en gruppe med funksjonsvansker og en gruppe med deltakelsesvansker. Det er brukt plass på diskusjon av de valgte avgrensingene. Ved å sammenligne to grupper får vi et bredere grunnlag for vurderinger av inntektsforholdene i gruppene vi fanger opp.

Rapporten viser at gruppene med nedsatt funksjonsevne har forholdsmessig et annet grunnlag for forsørgelse enn befolkningen i alt. Gjennomsnittlig samlet inntekt fra inntektsregnskapet viser at personer med nedsatt funksjonsevne har om lag 75 prosent av inntekten sammenlignet med nivået for befolkningen i alt. Overføringer utgjør en vesentlig del av inntektsgrunnlaget for grupper med nedsatt funksjonsevne. I befolkningen i alt utgjør overføringer vel 12 prosent av samlet inntekt. I gruppen med nedsatt funksjonsevne kommer om lag 46 prosent av samlet inntekt fra overføringer. I et individuelt inntektsregnskap for personer som bor sammen med andre kan det være problematisk å plassere de skattefrie inntektene i og med mange av disse ytelsene henger sammen med husholdets størrelse og sammensetning.

Mens fire av fem i befolkningen i alt er sysselsatt, er knapt halvparten av personer med nedsatt funksjonsevne sysselsatt. Deltidsarbeid er noe vanligere i gruppen med nedsatt funksjonsevne, 37 prosent av sysselsatte personer med nedsatt funksjonsevne og 30 prosent i befolkningen i alt arbeider deltid. Arbeidsinntekt har stor innvirkning på det samlete inntektsnivået. En sammenligning av sysselsatte personer viser at sysselsatte med deltakelsesvansker har om lag 83 prosent av gjennomsnittlig lønnsinntekt for sysselsatte i alt.

Offentlige overføringer gir et betydelig løft i samlet inntekt for grupper med nedsatt funksjonsevne. Summen av yrkesinntekt og skattefrie/skattbare overføringer for befolkningen i alt og for grupper med nedsatt funksjonsevne viser et gap på 25 prosent. Beskatning fører til en reduksjon av gapet med en fjerdedel. Etter skatt har gruppen med nedsatt funksjonsevne vel 80 prosent av gjennomsnittlig inntekt i befolkningen i alt.

Prosjektstøtte : Sosial- og helsedirektoratet.

Om publikasjonen

Tittel

Inntektsforholdene til grupper med nedsatt funksjonsevne. Inntektsregnskap for personer

Ansvarlig

Jorun Ramm

Serie og -nummer

Rapporter 2006/18

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Funksjonsevne , Inntekt og formue

ISBN (elektronisk)

82-537-6995-4

ISSN

0806-2056

Antall sider

31

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt