Innvandrermenns helse svekket blant de eldste

Hvordan opplever innvandrere sin helse? Er det store kjønnsforskjeller? Hvordan går det med helsa når man blir eldre? Vi skal se nærmere på dette ved å bruke Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016 (LKI). Siden det bare er tolv utvalgte land med i undersøkelsen, er undersøkelsen ikke representativ for alle innvandrere i Norge.

Innvandrere har litt dårligere egenvurdert helse

Ser vi på hele befolkningen er det en marginalt større andel menn enn kvinner som svarer at de har god helse. Kjønnsforskjellen blant innvandrere er større enn i befolkningen. I befolkningen er det omtrent ingen kjønnsforskjell, kun 2 prosentpoeng større andel menn enn kvinner har god helse. Blant innvandrere er kjønnsforskjellen 7 prosentpoeng i mennenes favør.

Det er over dobbelt så stor andel innvandrerkvinner sammenliknet med kvinner i hele befolkningen som har dårlig helse. I undersøkelsen svarte 10 prosent av innvandrerkvinnene at de hadde dårlig helse og 3 prosent at de hadde svært dårlig helse. Tilsvarende tall for kvinner i hele befolkningen var henholdsvis 5 og 1 prosent. Også blant innvandrermennene i undersøkelsen var det en større andel enn blant menn i hele befolkingen som svarte at de har dårlig helse. 8 prosent med dårlig og 2 prosent svært dårlig helse – mot henholdsvis 4 og 1 prosent for menn i hele befolkningen (se figur 1).

Polakker, somaliere og eritreere mest fornøyd med helsen

Helsen varierer blant innvandrere fra forskjellige opprinnelsesland. Blant de tolv innvandrerlandene som er med i undersøkelsen er det innvandrere fra Iran, Irak og Pakistan som vurderer helsen sin som dårligst, mens innvandrere fra Somalia, Eritrea og Polen vurderer helsen sin som god.

Forskjellene mellom enkeltland er relativt store. Blant tyrkiske og pakistanske innvandrere var det litt i overkant av 60 prosent som vurderte helsen som god eller svært god, mens om lag 80 prosent av innvandrere fra Somalia, Eritrea og Polen rapporterte om det samme (Blom, 2017).

I undersøkelsen har man ikke spurt om hva det er som gjør at helsen oppleves som god eller dårlig. Ulike personer vil derfor legge vekt på forskjellige ting. Svaret kan omfatte både fysisk og psykisk helse.

Små forskjeller i nedsatt funksjonsevne

15 prosent av innvandrerne og 14 prosent i hele befolkningen har nedsatt funksjonsevne. Andelen er dermed tilnærmet lik i befolkningen sammenliknet med innvandrere. I begge gruppene er imidlertid andelen med nedsatt funksjonsevne størst blant kvinner. I befolkningen var det 17 prosent kvinner som svarte at de hadde nedsatt funksjonsevne (se faktaboks), mens tilsvarende andel blant menn var 11 prosent. Ser vi kun på innvandrere var tilsvarende 18 prosent blant kvinner og 13 prosent blant menn (se figur 2).

Innvandrere fra Tyrkia, Irak og Pakistan, (23-26 prosent) er de som i størst grad rapporterer om nedsatt funksjonsevne– mens det blant innvandrere fra Eritrea (8 prosent) og Somalia (10 prosent) er en liten andel som rapporterer om nedsatt funksjonsevne (Blom, 2017).

Alder kan være like viktig som kjønn

Ulike typer helseplager har ulik grad av utbredelse i forskjellige aldersgrupper, uavhengig av innvandrerbakgrunn. Generelt rapporterer jenter i større grad enn gutter om psykiske problemer i ung alder, mens gutter for eksempel er mer utsatt for skade. I reproduktiv alder skyldes for eksempel mange helseplager blant kvinner graviditet og fødsel. Eldre mennesker har mer helseplager enn yngre, og ulike helseplager kommer til uttrykk på forskjellig måte for eldre kvinner og menn.

Det er større kjønnsforskjeller i egenvurdert helse etter alder blant innvandrere enn i hele befolkningen. Også små eller nærmest ikke-eksisterende forskjeller i helse mellom unge innvandrere og hele befolkningen blir langt mer betydelige med alderen. Det er da særlig innvandrerne som opplever helsen som dårligere. (Blom, 2017).

God helse i ung alder

Både i hele befolkningen og blant innvandrerne er helsen god i ung alder. Få av de yngste (16-24 år) har nedsatt funksjonsevne, og mange vurderer helsen sin som god. Blant de yngste innvandrerkvinnene er helsen nesten like god som blant kvinner i hele befolkningen, bare 2 prosentpoeng forskjell i innvandrerkvinnenes favør: 84 prosent mot 82 prosent blant kvinner i befolkningen. Det samme gjelder unge innvandrermenn sammenliknet med unge menn i hele befolkningen. 91 prosent av innvandrermenn i aldersgruppen 16-24 vurderer helsen som god, mens 89 prosent i hele befolkningen gjør det samme. Disse forskjellene mellom gruppene er imidlertid så små at de antakeligvis er et resultat av tilfeldigheter. Blant de yngste er også andelen med nedsatt funksjonsevne større i hele befolkningen sammenliknet med innvandrere, men forskjellene er små. Minst andel med nedsatt funksjonsevne er det blant unge innvandrermenn.

Selv om forskjellene mellom 16-24 åringer i hele befolkningen og blant innvandrere er små, er kjønnsforskjellen blant innvandrere og i hele befolkningen relativt store. Unge kvinner har i begge tilfellene dårligere helse enn det unge menn har (se figur 4.) Dette kan henge sammen med at en større andel unge kvinner enn unge menn har symptomer på psykiske problemer (se figur 3).

En større andel av kvinnene svarer at de plages av angst og depresjoner. Også annen statistikk over hele befolkingen har vist at unge kvinner plages av flere symptomer som kan knyttes til psykiske problemer, slik som irritabilitet, aggressivitet, store søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Unge kvinner oppsøker også oftere enn unge menn psykolog (EHIS, 2015).

Større helseforskjeller blant unge voksne

Også i aldersgruppen 25-39 er helsen god. Samtidig ser vi av figur 4 at forskjellen i egenvurdert helse mellom innvandrere og hele befolkningen har økt noe fra den yngste aldersgruppen (16-24 år). Sammenliknet med den yngste aldersgruppen har andelen med god helse i hele befolkningen økt for kvinner og holdt seg stabil for menn, mens innvandreres helse er forverret for begge kjønn. Spesielt avstanden mellom innvandrerkvinner og de andre gruppene har økt sammenliknet med de yngste.

Noe av forklaringen på at helsen blant kvinner i befolkningen er bedre i aldersgruppen 25-39 kan være at andelen med symptomer på psykiske problemer er lavere sammenliknet med de yngste (se figur 3). Blant innvandrerkvinner er imidlertid andelen 25-39-åringer som har symptomer på psykiske problemer lik som blant 16-24 åringer.

I aldersgruppen 25-39 år er det nesten ingen forskjell mellom befolkningen generelt og innvandrere når det gjelder andelen med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder begge kjønn. I befolkningen har andelen med nedsatt funksjonsevne ligget ganske stabilt når vi sammenliknet 16-24 åringer med 25-39 åringer, mens den har økt minimalt blant innvandrere i samme aldersgrupper (se figur 5).

Størst helseforskjeller for 40- og 50-åringer

I aldersgruppen 40-54 år begynner vi antakeligvis å se en alderseffekt på helsen. Figur 4 har vist at den egenvurderte helsen er dårligere i denne aldersgruppen, både i hele befolkningen og blant innvandrere, sammenliknet med yngre aldersgrupper. Også figur 5. har vist at en større andel eldre har nedsatt funksjonsevne. En større andel kvinner, både i befolkningen og blant innvandrere, har nedsatt funksjonsevne sammenliknet med menn i samme aldersgruppe.

Blant 40-54 åringer er det størst andel blant menn i befolkningen som har god helse, og forskjellen til de andre gruppene (innvandrermenn, innvandrerkvinner og kvinner i hele befolkningen) har økt. Andelen menn i befolkningen som rapporterer om god helse i aldersgruppen 40-54 år, er 83 prosent, mens 77 prosent kvinner i befolkningen er tilsvarende fornøyde. Andelen blant innvandrere som har god helse har gått mer drastisk ned, spesielt blant kvinner, sammenliknet med yngre aldersgrupper. 73 prosent av innvandrermenn har god helse, mens tilsvarende blant innvandrerkvinner er 58 prosent.

Ingen kjønnsforskjell blant de eldste innvandrerne

I den eldste aldersgruppen (55-74 år) utjevner kjønnsforskjellene seg for både menn og kvinner. Samtidig blir naturlig nok helsen dårligere. Andelen som har god helse er lavere og andelen som har nedsatt funksjonsevne er større enn i yngre aldersgrupper.

I hele befolkningen er kjønnsforskjellen i egenvurdert helse relativt liten, men betydelig når det gjelder nedsatt funksjonsevne. Blant de eldste innvandrerne derimot, er det nærmest ingen kjønnsforskjell i verken egenvurdert helse eller nedsatt funksjonsevne. Sammenliknet med de andre gruppene ser det ut som alderen har størst effekt på innvandrermenns opplevde helse. I alle de yngre aldersgruppene ligger andelen innvandrermenn som vurderer helsen som god, relativt stabilt rett rundt nivået i hele befolkningen. I aldersgruppen 40-54 er andelen innvandrermenn med god helse langt høyere enn for innvandrerkvinner i samme aldersgruppe. Faktisk er kjønnsforskjellen blant innvandrere på sitt største i aldersgruppen 40-54, mens i aldersgruppen 55-74 faller andelen med god helse drastisk. At kjønnsforskjellen i innvandreres helse er utjevnet blant de eldste, skyldes altså ikke friskere innvandrerkvinner, men sykere innvandrermenn.

Blant de eldste innvandrerne er det tilnærmet ingen kjønnsforskjell i andelen som svarte at de hadde nedsatt funksjonsevne. Selv om kjønnsforskjellen er liten, er andelen med nedsatt funksjonsevne relativt stor: 34 prosent for begge kjønn. Til sammenlikning er kjønnsforskjellen i hele befolkningen 27 prosent blant de eldste kvinnene og bare 16 prosent blant de eldste mennene.

Bekrefter tidligere studier

Også den forrige levekårsundersøkelsen blant innvandrere (2005/2006) viste at innvandrere selv mener å ha dårlig helse (Blom, 2008). Studier har imidlertid vist at innvandrerkvinner har dårligere helse sammenliknet med innvandrermenn og med hele befolkningen. Selv om det generelt finnes lite og fragmentert informasjon om innvandreres helse, har andre studier for eksempel vist at livsstilssykdommer på grunn av overvekt, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet er utbredt blant innvandrere fra enkelte land (Abebe, 2010), og at det i enkelte innvandrermiljøer er mindre åpenhet om psykiske problemer (Ingebretsen, 2017). Samtidig er språklige utfordringer og mangel på informasjon i møtet med helsevesenet store utfordringer, og dette kommer trolig spesielt til uttrykk blant de eldste (Moen, 2002, Moen 2010, Ingebretsen 2017).

Ettersom generell forskning på innvandreres helse og spesielt kjønnsforskjeller i innvandreres helse er mangelfull finnes det få forklaringer på hvorfor innvandrermenns egenvurderte helse blir så sterkt svekket, og andelen med nedsatt funksjonsevne øker såpass drastisk blant de eldste. Det kan muligens knyttes til overgangen fra arbeidsliv til pensjonsalder, for eksempel på grunn av svekket sosialt nettverk eller mot en mer passiv livsstil. Eller det kan ha sammenheng med botid. Det kan også tenkes at det å innvandre til Norge i ung alder er annerledes enn å innvandrere til Norge som eldre – og at dette kan ha betydning for helsen. Merk at eldre imidlertid kan ha innvandret til Norge da de var unge.

Kjønnsforskjeller i helse varierer med alderen

Det å måle helse er vanskelig fordi det finnes mange dimensjoner, og ikke ett enkelt mål. I denne analysen kommer innvandrerkvinner dårligst ut når det gjelder egenvurdert helse og nedsatt funksjonsevne, sammenliknet med innvandrermenn og befolkningen generelt.

Helseproblemene varierer i stor grad med alder. De eldste har de største helseutfordringene, særlig gjelder dette innvandrere. Kjønnsforskjellen blant innvandrere blir utjevnet i den eldste aldersgruppen. Andelen med god egenvurdert helse og nedsatt funksjonsevne går betraktelig ned blant de eldste innvandrermennene, mens den synker gradvis med alderen blant innvandrerkvinnene. Helsen er også svekket blant de eldste i hele befolkningen men ikke i like stor grad.

Referanser

Adebe, D. S. (2010). Public Health Challenges of Immigrants in Norway: A Research Review. (NAKMI report 2/2010).

Blom, S. (2008). Innvandreres helse 2005/2006. (Rapporter 2008/35). Hentet fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200835/rapp_200835.pdf

Blom, S. (2017). Helse. I S. Vrålstad & K. S. Wiggen (Red.), Levekår blant innvandrere i Norge 2016. ( Side 191-208). (Rapporter 2017/3). Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/309211

Ingebretsen, R. (2017). Eldre innvandrere og deres pårørende trenger også hjelp. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 54 (1), 64-74. Hentet fra http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=478524&a=3

Jensen, A. (2007). Kvinners og menns helse – flere likheter enn ulikheter. Samfunnsspeilet 2007/3. Hentet fra https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/kvinners-og-menns-helse-flere-likheter-enn-ulikheter

Moen, B. (2002). Når hjemme er et annet sted: Omsorg for eldre med minoritetsetnisk bakgrunn. (NOVA-rapport 8/02).

Moen, B. (2010). Jeg gleder meg til torsdag»: Møteplasser for eldre med minoritetsbakgrunn. (NOVA-rapport 7/09).