Kommunal variasjon i omsorgstjenester

Små kommuner har høyere dekning av hjemmesykepleie enn storbyene, viser en oversikt over kommunale forskjeller i tildeling av omsorgstjenester.

Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en rapport som beskriver dekningsgrad og omfang av ulike typer pleie- og omsorgstjenester, og hvordan dette varierer mellom ulike kommunegrupper.

For å bedre kunne sammenligne ulike kommuner, er de delt inn i grupper basert på opplysninger om folketall, bundne kommunale utgifter og frie kommunale inntekter per innbygger. Selv om mange tjenester ser ut til å ha omtrent samme dekningsgrad i de ulike gruppene, viser rapporten at det er forskjeller i andre tjenester. For noen tjenestetyper kan det være en sammenheng mellom kommunegruppe og dekningsgrad.

Mer hjemmesykepleie i små kommuner

Kommunegrupper som består av små kommuner har høyest dekning av hjemmesykepleie. Oslo og kommunegruppen som består av storbyene Bergen, Trondheim og Stavanger har lavest dekning av hjemmesykepleie for eldre 80 år og over. Små og mellomstore kommuner gir også betydelig flere timer hjemmesykepleie til mottakere med omfattende bistandsbehov enn i storbyene.

Kommunegrupper med høye frie inntekter har høyest dekning av praktisk bistand til daglige gjøremål. Kommunegrupper med høye bundne kostnader ser ut til å ha høyest dekning av langtidsplasser i institusjon.

Storbyene har flere langtidsplasser enn gjennomsnittet

Oslo og gruppen med de tre andre storbyene har høyere dekning enn landsgjennomsnittet av langtidsplasser for dem som er 80 år eller eldre. Derimot har storbyene lavest dekning av boliger med heldøgns bemanning, og har også lavest dekning av andre boliger til eldre 80 år og over. Alle grupper som består av små kommuner har høyere dekning enn landsgjennomsnittet for boliger uten heldøgns bemanning.

Dekningsgraden for praktisk bistand i form av opplæring i daglige gjøremål og støttekontakt ser ut til å være høyest i kommunegrupper som består av mellomstore kommuner.

De fleste får hjelpen de trenger

Rapporten omhandler også avslag og ventetid. Det kan se ut til at 99 prosent av søknadene om omsorgstjenester ble innvilget. Det kan også se ut til at rundt 83 prosent av vedtakene ble iverksatt innen 15 dager. Dette er IPLOS-opplysninger som tidligere ikke har vært brukt til statistikkformål. Det er avdekket noen svakheter i datagrunnlaget, og opplysningene om avslag og ventetid bør derfor betraktes som foreløpige.