Kommunale helse- og omsorgstjenester 2017

I 2007 var det til sammenligning 306 919 mottakere av slike tjenester gjennom året, noe som den gang representerte om lag 6,5 prosent av befolkningen. I perioden 2007-2017 har dermed antall mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester økt med om lag 18 prosent.

Antallet i befolkningen som mottar omsorgstjenester, øker med alderen. I aldersgruppen 67-79 år var det 12,6 prosent av befolkningen som brukte helse- og omsorgstjenester i 2017. I aldersgruppen 80-89 år er halvparten brukere av slike tjenester, mens det blant de i aldergruppen 90 år og eldre er nær 90 prosent som mottar en eller flere slike tjenester. Det var i alt 217 059 personer i alderen 67 år og eldre som mottok helse- og omsorgstjenester i 2017, noe som utgjør om lag 60 prosent av alle som mottok slike tjenester.

Fire av ti mottakere av kommunale omsorgstjenester var under pensjonsalderen på 67 år (40 prosent) i 2017, og hver fjerde mottaker er under 50 år. Andelen av alle tjenestemottakere under pensjonsalder har økt med 6 prosentpoeng siden 2007. I 2017 var ellers nær 1 av 20 (5 prosent) under 18 år.

Det var om lag 60 prosent kvinner blant mottakerne i 2017. Denne andelen har gått ned siden 2007. Den økende andel menn som mottar tjenester skyldes først og fremst at levealderen for menn øker. Det er særlig blant dem over 80 år at det er et stort flertall av kvinner blant mottakerne. I aldergruppene fra 18 til 66 år er det nesten like mange menn som kvinner, og blant unge under 18 år er det flere gutter enn jenter blant mottakerne.

I sum er det vedtatt 814 872 helse- og omsorgstjenester i kommunene i løpet av 2017.

Det betyr at mange tjenestemottakere mottar mer enn én tjeneste i løpet av året. Nær 2 av 10 tjenestemottakere (18 prosent) bor på institusjon eller i en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. 1 av 10 bor i en annen bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. De aller fleste mottakere av helse- og omsorgstjenester, 7 av 10, bor imidlertid i egen bolig. Hver fjerde mottaker med omfattende bistandsbehov bor i vanlig bolig. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er 1 prosent yngre enn 50 år, mens 74 prosent er 80 år eller eldre.

De eldste og yngste mottakerne er de som oftest har omfattende bistandsbehov. Blant tjenestemottakerne i aldersgruppen 0-17 år var 30 prosent registrert med omfattende bistandsbehov i 2017, men det er blant mottakere over 90 år andelen med omfattende bistandsbehov er størst, med 34 prosent. Til sammenligning varierer andelen med omfattende bistandsbehov fra 17 til 24 prosent i de øvrige aldersgruppene. Andelen som har omfattende bistandsbehov er klart større blant yngre som mottar helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand i egen bolig enn blant eldre mottakere av disse tjenestene. Det har sammenheng med at eldre med omfattende bistandsbehov ofte har langtidsopphold i institusjon.

Sammensetningen av tjenesteproduksjonen i kommunene har endret seg lite i perioden fra 2009 til 2017. Det kan se ut til at den langsiktige tendensen til at relativt flere får helsetjenester i hjemmet og færre får bare praktisk bistand fortsetter. Men endringene fra ett år til et annet er små, og hovedinntrykket er stabilitet. Ved ut¬gangen av 2017 mottok 42 prosent av alle tjenestemottakere en form for ubetalt privat hjelp, noe som er en nedgang på 4 prosentpoeng siden 2015.