Notater 2020/36
Dokumentasjonsrapport
Levekårsundersøkelsen om helse 2019
Levekårsundersøkelsen om helse har som mål å følge helsetilstanden til den norske befolkningen. Sentrale tema er sykdommer, virkninger av sykdom, symptomer på helseproblemer, funksjonsevne, levevaner, samt bruk av helsetjenester.
Statistisk sentralbyrå har gjennomført undersøkelser om folks helsetilstand periodisk siden oppstarten i 1968, og fra 1998 inngikk helse i de temaroterende levekårsundersøkelsene. Dette endret seg i 2015, da undersøkelsen ble slått sammen med EUs helseundersøkelse EHIS. Tidligere gikk levekårsundersøkelsen om helse hvert 3-4 år, men fremover vil den gå hvert 6 år. Levekårsundersøkelsen om helse er en tverrsnittsundersøkelse, og den går i tillegg til de årlige levekårsundersøkelsene (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen om helse har som mål å følge helsetilstanden til den norske befolkningen. Sentrale tema er sykdommer, virkninger av sykdom, symptomer på helseproblemer, funksjonsevne, levevaner, samt bruk av helsetjenester. Det er dermed et vidt helsebegrep som kartlegges. I tillegg kartlegges informasjon om husholdningen, arbeid, sosial kontakt og aktivitet for å se helsetilstanden opp mot andre viktige levekårsområder.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 14 000 personer i alderen 16 år og eldre til undersøkelsen i 2019. Av disse var 181 personer ikke lenger i målgruppen, pga. at de var bosatt på institusjon, utvandret eller døde. Svarprosenten endte på 57,3 prosent. Alle data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert telefonintervjuing i perioden fra august til desember 2019.
Frafall kan medføre skjevheter i utvalget, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet) ikke lenger er helt representative for målgruppen. For å korrigere for frafall er det konstruert vekter som skal korrigere for noen av skjevhetene i utvalget. Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest at man ikke kommer i kontakt med personene som er trukket ut.
Dataene som hentes inn via spørreskjema kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning, samt opplysninger om trygder og stønader fra NAV.
De innsamlede dataene skal, i tillegg til å være grunnlag for offisiell statistikk, også dekke nasjonale statistikkbehov i forbindelse med levekår- og helseforskning. Det sendes anonymiserte filer til NSD som kan benyttes av forskere og studenter. Også Eurostat låner ut anonymiserte data til forskning og publiserer sammenlignbare helsedata for EU- og EØS-land på sine hjemmesider.
Statistikken blir publisert på SSBs hjemmesider ssb.no. Se omtale av tall og figurer fra undersøkelsen her: https://www.ssb.no/helse/statistikker/helseforhold
Om publikasjonen
- Tittel
-
Levekårsundersøkelsen om helse 2019. Dokumentasjonsrapport
- Ansvarlig
-
Elin Skretting Lunde og Lisa Birgitta Lundgaard
- Serie og -nummer
-
Notater 2020/36
- Utgiver
-
Statistisk sentralbyrå
- Emne
-
Metoder og dokumentasjon
- ISBN (elektronisk)
-
978-82-587-1201-2
- ISSN
-
2535-7271
- Antall sider
-
114
- Om Notater
-
I serien Notater publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser, modellbeskrivelser og standarder.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste