Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2012

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt gjennomføres hvert tredje år. Det er en tverrsnittsundersøkelse som går i tillegg til den årlige Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt har som mål å følge helsetilstanden til den norske befolkningen. Sentrale tema er sykdommer, virkninger av sykdom, symptomer på helseproblemer, funksjonsevne, levevaner, samt bruk av og holdning til helsetjenester. Det er dermed et vidt helsebegrep som kartlegges. Videre kartlegges informasjon om ulønnet omsorgsarbeid og sosial kontakt, i tillegg til bakgrunnsinformasjon om husholdning og arbeid for å se helsetilstanden opp i mot andre viktige levekårsområder. En del av disse spørsmålene er hentet fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC (Vrålstad m.fl 2013).

Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 10 000 personer i alderen 16 år og eldre til undersøkelsen i 2012. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden august 2012 til januar 2013. Av disse var 229 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 58 prosent.

Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest at man ikke kommer i kontakt med personene. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene når de benyttes i statistikk og analyser. I analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldig utvalgsvarians.

Dataene som hentes inn suppleres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning, samt opplysninger om trygder og stønader fra NAV.

De innsamlede dataene skal dekke nasjonale statistikk- og forskningsbehov i forbindelse med levekår og helse. Det sendes en anonymisert fil til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) som kan benyttes av forskere og studenter.