Økt ressursbruk og aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten

Med spesialisthelsetjenesten menes her i hovedsak sykehus og institusjoner innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, pasienttransport og ambulansetjeneste.

Spesialisthelsetjenesten omfatter statens egne helseforetak og private institusjoner. Mange av de private institusjonene har driftsavtale med staten.

I 2008 utgjorde lønnskostnadene i underkant av 60 prosent av de totale driftskostnadene i de offentlige helseforetakene. Forbruk av medisiner og medisinsk forbruksmateriell utgjorde i underkant av 10 prosent.

Stor økning i polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger på sykehusene

Somatikk er det dominerende området i spesialisthelsetjenesten og står for 70 prosent av de totale kostnadene og 93 prosent av de over 900 000 utskrivingene. Kostnadene innenfor somatiske tjenester har økt med 24,1 prosent de siste fire årene, mens veksten i antall årsverk har vært 1,7 prosent.

Antall døgnplasser og liggedager/oppholdsdager innenfor somatiske tjenester har gått ned med nær 8 prosent, mens antallet utskrivinger har vist en svak økning på 0,7 prosent. Den største veksten har vært innenfor polikliniske behandlinger og dagbehandlinger. Disse har økt med henholdsvis 12,3 og 8,3 prosent i perioden 2005-2008. Polikliniske konsultasjoner er den aktiviteten i spesialisthelsetjenesten som øker mest, med en vekst på 19 prosent i perioden 2005-2008.

Høy kostnadsvekst i psykisk helsevern og rusbehandling

Psykisk helsevern for voksne utgjør 15 prosent av kostnadene til spesialisthelsetjenesten. 5 prosent av kostnadene går til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, 5 prosent til ambulanse, mens 4 prosent går til psykisk helsevern for barn og unge. Kostnadene har de siste fire årene økt med 25 prosent til psykisk helsevern for voksne, med 35 prosent til psykisk helsevern for barn og unge og med 42 prosent til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk.

Færre døgnplasser, flere utskrivinger

Kostnadene innen psykisk helsevern for voksne har økt, men samtidig har antall døgnplasser for voksne hatt den prosentvis største nedgangen i antallet døgnplasser. Det har vært en nedgang i døgnplasser med 10 prosent i perioden 2005-2008 sett under ett. Samtidig har antallet utskrivinger innenfor psykisk helsevern for voksne økt med nærmere 14 prosent, mens antallet utskrivinger har gått ned både i psykisk helsevern for barn og unge og innenfor rusmiddeltiltak.

Antallet dagbehandlinger økte fra 2005 til 2007, for deretter å falle noe fra 2007. Noe av nedgangen kan skyldes omdefinering av behandlingstilbudet innenfor alle områder, og spesielt i psykisk helsevern.

Sykepleiere utgjorde en tredel av årsverkene

I perioden 2005-2007 viste årsverksinnsatsen i spesialisthelsetjenesten en svak vekst. Antallet årsverk i spesialisthelsetjenesten økte fra 92 700 til 95 800, det vil si en økning på 3,3 prosent fra 2005 til 2008.

Sammensetningen av personell i spesialisthelsetjenesten har vært om lag uforandret de siste årene. Sykepleiere er den største personellgruppen i spesialisthelsetjenesten og står for en tredel av årsverksinnsatsen, hjelpepleiere for vel 11 prosent, mens leger og psykologer til sammen utgjør nærmere 15 prosent. Annet personell i pasientrettet arbeid utgjør 20,2 prosent, mens resten, det vil si 23,7 prosent av årsverksinnsatsen utføres av ansatte i administrasjon/kontor, service, tekniske og eller driftsfunksjoner.

Kvinner står for 74 prosent av årsverkene

For 2008 var det 94 800 avtalte årsverk i spesialisthelsetjenesten under ett, når det justeres for lange fravær. 74 prosent av de avtalte årsverkene fylles av kvinnelige arbeidstakere. Kvinnedominansen er størst i de eldste aldersgruppene, og blant sykepleiere og hjelpepleiere. Leger er eneste utdanningsgruppe i årsverksstatistikken innenfor spesialisthelsetjenesten som har relativt lik kjønnsfordeling. 42 prosent av de avtalte legeårsverkene fylles av kvinnelige leger.

 

¹ Totale driftskostnader inklusive avskrivinger i løpende priser.

² For 2008 er det brukt en ny datakilde, registerdata, for årsverkstall i spesialisthelsetjenesten som medfører brudd i tidsserien. Tidligere ble årsverkdata samlet inn via ulike skjema.