Økt satsing på psykisk helse

At psykisk helsevern har økt mer enn kostnader til fysiske sykdommer og skader (somatiske tjenester) fra 2016 til 2017, er i tråd med helsemyndighetenes ønsker. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) gjelder det samme målet om vekst, men dette målet ble ikke oppfylt siste år, viser nye tall fra Spesialisthelsetjenesten.

Fra 2016 til 2017 økte kostnadene mindre enn i foregående år grunnet ordningen med nøytral mva. Ordningen kan ha slått ulikt ut for hver av helsetjenestene, og kan dermed ha påvirket hvordan tjenestene har utviklet seg i forhold til hverandre fra 2016 til 2017.

Myndighetene satser på psykisk helse

Helsemyndighetene har de siste årene hatt et mål om at psykisk helsevern og TSB hver for seg skal ha en prosentmessig kraftigere vekst enn somatikk. Dette prinsippet kalles «den gylne regel». Bakgrunnen for prioriteringen er ønsket om å videreføre arbeidet som ble igangsatt ved Opptrappingsplanen for psykisk helse - også etter at planen ble avsluttet i 2008.

Helse- og omsorgsdepartementet gir gjennom årlige oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene (RHF) sine retningslinjer for kommende års drift. I to perioder, 2007-2009 og 2014-2018 har Den gylne regel vært et klart definert mål, som det skal styres etter.

Kostnader til rusbehandling har økt sterkest siden 2005

Når vi ser på trenden over tid, som vist i figur 2, ser vi at psykisk helsevern for voksne har en svakere vekst enn behandling av fysiske sykdommer og skader. Derimot har både psykisk helsevern for barn og unge og TSB vist en større vekst.

I forbindelse med Rusreformen i 2004 ble behandling knyttet til helse for personer med avhengighetsproblematikk overført fra fylkeskommunen til spesialisthelsetjenesten. Pasientgruppen skulle behandles på lik linje med pasienter i psykisk helsevern. Dermed ble det helsemessige tilbudet kraftig oppgradert. Kommunene har fremdeles ansvar for primære tjenester, som råd og veiledning, bistand og omsorg. Å bygge opp kompetanse og tilbud innenfor TSB betydde i praksis å bygge opp en helt ny tjeneste.

Dette er en vesentlig årsak til at den største veksten finnes nettopp her.

Kan være vanskelig å skille mellom rusbehandling og psykiatri

For styring og statistikkformål blir TSB og psykisk helsevern for voksne sett på som to isolerte helsetjenester. Skillelinjen mellom de to helsetjenestene kan imidlertid være vanskelig å trekke. Mange har samtidig, eller over tid, både rusrelaterte og psykiatriske diagnoser. Dermed behandles pasienter med rusproblematikk ofte på institusjoner for psykisk helsevern.

Fysisk helse tar stadig størstedelen av kaken

Somatiske tjenester utgjør en langt større del av kostnadene enn psykisk helsevern og TSB. Samlet går 7 av 10 kroner til behandling av fysisk sykdom, mens 2 av 10 kroner går til psykisk helsevern og TSB. Regnet i kroner og øre øker derfor den største utgiftsposten mest hvert år, se Kostnadstall speshelse - ssb.no.

Flere eldre vil drive opp sykehusenes kostnader

Ressursbruken i psykisk helsevern og TSB er rettet inn mot yngre pasienter. Sykehus bruker en større del av ressursene på eldre pasienter.

Alderssammensetningen i Norge kommer til å endre seg betydelig framover. Økende levealder bidrar til vekst i de eldste aldersgruppene. Derfor vil det være vanskeligere å prioritere psykisk helsevern og TSB mest i årene som kommer. Utfordringene vil først slå inn i de mindre sentrale områdene i landet vårt, ikke minst i Nord-Norge.